Argo-bøyer gir ny innsikt i Sørishavet
Ukrainske forskere har for første gang gjennomført en helårig oseanografisk undersøkelse i Bransfieldstredet mellom den antarktiske halvøya og Sør-Shetlandsøyene ved hjelp av seks autonome Argoboje-bøyer. Siden de ble satt ut i mars 2025, har målestasjonene kontinuerlig levert data om temperaturen og saltinnholdet i sjøvannet – også under den antarktiske vinteren.
Argo-bøyene dykker ned til en dybde på 1 500 meter og driver med havstrømmene. Hver tiende dag stiger de sakte opp til overflaten og måler samtidig temperaturen og den elektriske ledningsevnen for hver meter vanndybde, noe som gjør det mulig å beregne saltinnholdet. Etter at de har kommet opp til overflaten, har de bare rundt 20 minutter på seg til å overføre dataene sine via satellitt til forskerne. For å unngå kollisjoner med havis er bøyene programmert slik at de ikke stiger til overflaten når vanntemperaturen er under –1,75 °C.
Målestasjonene befinner seg i Bransfieldstredet, et dynamisk og hittil lite utforsket havområde. Her møter de kalde, mindre saltrike vannmassene fra Weddellhavet de varmere og mer saltrike farvannene vest for den antarktiske halvøya. En av bøyene ga ikke fra seg noe i flere måneder, men dukket senere opp igjen og overførte de lagrede dataene sine. Den var antakelig innestengt under tykt havis i denne perioden.
I løpet av litt over ett år har man allerede mottatt 428 datasett. Disse gir for første gang et fullstendig innblikk i de sesongmessige endringene i vannmassene i denne regionen. Forskerne kunne blant annet påvise dannelsen av sesongmessige overflatevannlag, endringer i vannlagdelingen på større dyp samt varig stabile vannmasser.
«Hvis vi sammenligner vannmassene med en hage, har vi endelig fått se de andre årstidene i tillegg til den grønne sommeren: hvordan bladene danner knopper, blir gule og til slutt faller av», sier oseanografen Natalia Dikul fra National Antarctic Scientific Center (NASC) om de nye funnene.
Dataene som er samlet inn gir viktig kunnskap om det antarktiske økosystemet. Oppstigningen av næringsrikt dypvann fremmer veksten av fytoplankton – som er næringsgrunnlaget for krill, fisk, sjøfugler og seler. Samtidig kan varmere dypvann fremskynde smeltingen av ishyllene. I tillegg gir målingene verdifull informasjon om varmetransporten i Sørishavet og dens innflytelse på det antarktiske klimaet.
Forskningsarbeidet er en del av OCEAN-prosjektet, som finansieres i regi av EUs forskningsprogram Horizon Europe i samarbeid med UK Research and Innovation (UKRI).
Heiner Kubny, PolarJournal
