Arktis: Dårligere sikt for skipsfarten

Konsekvensene av klimaendringene i Arktis påvirker ikke bare havisen, men i økende grad også siktforholdene. En fersk undersøkelse fra det russiske forskningsinstituttet for Arktis og Antarktis (AARI) viser at hyppigheten av farlig begrenset sikt langs kysten av Karahavet har økt betydelig siden 1990-tallet. Dette utgjør en stadig større utfordring for skipsfarten gjennom Nordøstpassasjen.

Karahavet utgjør den vestlige inngangen til Nordøstpassasjen, en av de viktigste arktiske skipsruter mellom Europa og Asia. I dag seiler det store tankskip i Arc7-klassen med en lengde på opptil 300 meter der. Hvis sikten synker under 200 meter, blir det betydelig vanskeligere å manøvrere disse skipene på en sikker måte. Ved en sikt på mindre enn 50 meter snakker meteorologene om en farlig værhendelse.

For sin studie analyserte forskerne værdata fra kyststasjonene Dikson og Kap Tjeljuskin fra årene 1966 til 2021. Dermed kunne de sammenligne den klimatisk kjøligere perioden fra 1960 til 1991 med dagens fase med rask oppvarming i Arktis.

Analysen viser to årlige topper med begrenset sikt: Om vinteren skyldes disse hovedsakelig snøstormer, mens tåke dominerer om sommeren. Det sistnevnte forekommer oftere fordi det smeltende haviset avdekker større vannflater, slik at mer fuktighet kommer ut i atmosfæren. Spesielt ved værstasjonen Kap Tjeljuskin er sommertåken nå hyppigere enn vinterens snøstormer – et tydelig tegn på de endrede klimaforholdene.

Ifølge forskerne er den dårligere sikten en faktor ved klimaendringene i Arktis som hittil har vært undervurdert. Mens nedgangen i havisens utbredelse og tykkelse blir grundig undersøkt, er det først nå at den økende tåkedannelsen kommer sterkere i fokus. For skipsfarten betyr dette at moderne hydrometeorologiske prognoser og presis reiseplanlegging i fremtiden vil bli enda viktigere for å sikre sikkerheten på Nordøstpassasjen.

Heiner Kubny, PolarJournal