Arktiske branner som klimavarsel

Skogbranner rammer i økende grad områder i Arktis som lenge ble ansett som for kalde og for fuktige til omfattende branner. Fra Alaskas nordskråning over Sibirs skoger til det nordlige Canada observerer forskere en tydelig økning i brannaktiviteten, med konsekvenser som strekker seg langt utover de berørte områdene.

Vitenskapelige analyser av torvkjerner og satellittdata viser at store branner på Alaskas North Slope var sjeldne gjennom tusenvis av år. Først i løpet av det 20. århundret skjedde det en markant endring. Ifølge ny forskning publisert i fagtidsskriftet Biogeosciences var skogbrannene på Alaskas North Slope i forrige århundre mer intense enn på noe annet tidspunkt i løpet av de siste 3 000 årene.

Også i Sibir og Canada har det de siste årene blitt registrert uvanlig alvorlige brannsesonger. I deler av Sentral-Sibir har brannaktiviteten nesten doblet seg ifølge analyser av satellittdata.

Årsakene ligger først og fremst i den raske oppvarmingen av Arktis. Når permafrosten tiner, tørker jordsmonn som tidligere var permanent frosset, og blir lettere antennelige. Samtidig endrer vegetasjonen seg. Busker og kratt sprer seg lenger nordover og fortrenger typiske tundraplanter som moser og starr. Denne utviklingen øker den tilgjengelige brennmassen og fremmer mer intense branner. I mange regioner oppstår dermed et nytt brannregime med hyppigere, mer langvarige og vanskelig kontrollerbare branner.

Særlig bekymringsfullt er forekomsten av såkalte «zombiebranner». Disse brannene ulmer videre under bakken i torv- og humuslag og kan overleve vinteren. Beskyttet av det isolerende snødekket gløder de i månedsvis under overflaten og blusser opp igjen om våren. Med lengre og varmere somre og stadig tørrere jordsmonn kan antallet slike overvintrende branner øke.

Arktiske jordsmonn lagrer enorme mengder karbon som har vært bundet i hundrevis eller tusenvis av år. Når branner trenger ned i disse lagene, frigjøres store mengder karbondioksid og metan. Dette forsterker den globale oppvarmingen ytterligere, en farlig tilbakekoblingseffekt der økende temperaturer fremmer flere branner, som igjen slipper ut ytterligere klimagasser.

I tillegg til de klimatiske konsekvensene rammes også økosystemer, dyreliv og urfolkssamfunn av de økende brannene. Røyken kan drive tusenvis av kilometer og forringe luftkvaliteten langt utenfor Arktis.

Den økende intensiteten av arktiske skogbranner tydeliggjør at det høye nord er i grunnleggende endring. Regionen står i økende grad i fokus for internasjonal forskning og klimapolitikk, som et tidlig varslingssystem for en akselererende global oppvarming.

Heiner Kubny, PolarJournal