Arktiske klimaendringer, arkeologi og Trump

Mens klimaendringene forandrer Alaska, oppfordrer en forsker arkeologien til å bli en «politisk alliert» for urfolkssamfunn i møte med debatten om USAs energipolitikk.

Arktis har blitt nesten fire ganger raskere oppvarmet enn det globale gjennomsnittet siden 1979. Men den raske forvandlingen er ikke bare et spørsmål for naturvitenskapen. De tilknyttede utfordringene påvirker direkte menneskene som bor i nord, særlig urfolkssamfunn hvis livsgrunnlag og kulturer er nært knyttet til miljøet rundt dem og dets ressurser. Mange møter også sosiale og økonomiske ulemper som kan gjøre det vanskeligere å tilpasse seg miljøendringer.

Dette reiser spørsmål om kulturarv, ulikhet og miljørettferdighet. En nylig publisert Perspective-artikkel i et tidsskrift i Nature-porteføljen foreslår arkeologi som en liten, men potensielt betydningsfull del av responsen. Forfatteren, arkeolog Dr. Charlotta Hillerdal, knytter sammen virkningene av arktiske klimaendringer, urfolkskunnskap og kulturarv med dagens amerikanske politikk.

Kunnskap, kulturarv og motstandskraft

Verdien av urfolkskunnskap i møte med miljøendringer blir i økende grad anerkjent i forskningen. En voksende mengde litteratur argumenterer for at kunnskap utviklet gjennom generasjoner med liv i bestemte miljøer, kan utfylle konvensjonell vitenskap med detaljerte lokale erfaringer og observasjoner. Forskere fremhever også en bredere dimensjon, som omfatter kulturelle verdier, forholdet til miljøet og ulike måter å forstå hvordan mennesker samhandler med en verden i endring.

Perspective-artikkelen knytter arkeologi både til denne kunnskapen og til dagens utfordringer. Arkeologiske funn kan gi et langsiktig perspektiv på hvordan tidligere generasjoner håndterte miljøendringer. Forbindelser til fortiden kan også styrke tradisjonelle verdier, kulturelle praksiser og bånd mellom generasjoner. Dette kan, ifølge forfatteren, bidra til sosial motstandskraft ved å støtte kulturell kontinuitet og gi lokalsamfunn en ytterligere kilde til styrke når de møter nye miljømessige belastninger.

Mer enn å bevare fortiden

Argumentasjonen blir betydelig mer politisk når den tar for seg dagens amerikanske politikk. Perspective-artikkelen viser til president Donald Trumps arbeid for å utvide utvinningen av fossilt brensel i Alaska og reversere miljøverntiltak, og argumenterer for at denne retningen er særlig problematisk i en tid med rask oppvarming av Arktis. Ifølge forfatterens tolkning bidrar en slik utvikling ytterligere til en klimakrise som allerede rammer Alaskas urfolkssamfunn uforholdsmessig hardt, og forsterker eksisterende ulikheter.

Dette leder til et tydeligere argument om selve arkeologiens rolle. I stedet for å begrense arkeologien til å finne og bevare materielle spor fra fortiden, fremstilles lokalsamfunnsbasert arkeologi av forfatteren som en form for «narrativ motstand» som kan styrke urfolks kontinuitet og gi lokale stemmer større gjennomslagskraft. Hillerdal oppfordrer arkeologer til å «slutte seg til kravet om handling» mot klimaendringer, stille faget på de marginaliserte gruppenes side og bli «politiske allierte» i arbeidet for miljørettferdighet.

Polar Journal AG Team