Bladlus trosser Spitsbergens klima

Når man tenker på Spitsbergen, ser man som regel for seg isbjørner, reinsdyr, polarrev og karrige tundralandskap. Knapt noen ville anta at også bladlus hører til blant innbyggerne i det høye nord. Men nettopp disse uanselige insektene står i sentrum for forskningen til prof. Karina Wieczorek ved Det naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Schlesien.
Hittil er det kun påvist tre bladlusarter på Spitsbergen: Sitobion calvulus, Acyrthosiphon svalbardicum og en art av slekten Pemphigus. De tilhører de nordligste kjente bladlusene på jorden og forekommer utelukkende på den arktiske øygruppen. Dermed regnes de som endemiske arter som ikke lever noe annet sted i verden.

Deres ekstreme spesialisering er spesielt fascinerende. Hver av disse bladlusartene er en såkalt streng monofag og lever utelukkende av én enkelt vertsplante. Uten denne planten ville insektene verken kunne overleve eller formere seg. Selv om dvergbusken Dryas octopetala – sølvrot – også vokser i fjellområder som Alpene eller Hohe Tatra, finnes ikke Svalbard-bladlusene der i det hele tatt. Tilsynelatende må det, i tillegg til vertsplanten, være oppfylt ytterligere, hittil ukjente miljøforhold.
Jakten på de bittesmå insektene er svært møysommelig. Vekstsesongen på Svalbard varer bare fra midten av juni til slutten av august. I løpet av denne korte tiden må bladlusene spise, vokse og formere seg. For forskere innebærer dette timevis med ofte resultatløs leting i tundraen, der hver eneste vertsplante må undersøkes nøye.

Under en ekspedisjon i august 2018 samlet prof. Wieczorek, etter intensivt feltarbeid, bare rundt 100 hunner og 16 hanner. Blant disse var det til og med tre par som var i ferd med å pare seg et usedvanlig sjeldent funn som for første gang gjorde det mulig å foreta detaljerte undersøkelser av reproduksjonssystemet til disse arktiske spesialistene.
Hvordan bladlusene opprinnelig kom til Spitsbergen, er fremdeles uavklart. Like gåtefullt er det hvorfor de utelukkende forekommer i bestemte områder rundt to fjorder. Nettopp disse ubesvarte spørsmålene gjør de små insektene så spennende for vitenskapen.
Forskningen til prof. Karina Wieczorek viser på imponerende vis at det finnes høyt spesialiserte organismer selv i de mest livsfiendtlige områdene på jorden. De bittesmå bladlusene på Spitsbergen gir verdifulle holdepunkter for hvordan insekter tilpasser seg ekstreme miljøforhold og hvor følsomme slike unike økosystemer kan være for klimaendringer.
Rosamaria Kubny, PolarJournal