Polar Journal

Follow us

News > Antarktis

Blood Falls: Antarktis’ blodrøde hemmelighet

Heiner Kubny 18. February 2026 | Antarktis, Forskning
Blood Falls ble oppdaget i 1911 av den australske geologen Griffith Taylor, deltaker i Terra-Nova-ekspedisjonen. Han var den første som utforsket dalen som senere fikk hans navn. Den gang tilskrev han den røde fargen rødalger. Senere ble det imidlertid bevist at fargen skyldes jernoksider. (Foto: Wikimedia)

En knallrød foss som bryter frem fra evig is midt i en av jordens kaldeste regioner: Blood Falls regnes som et av de mest gåtefulle naturfenomenene i Antarktis. I lang tid trodde man at rødalger var årsaken til den iøynefallende fargen. En ny studie har nå gitt klarhet og tegner et helt annet bilde.

Forskere undersøkte islagene som forsyner fossen ved hjelp av moderne radarteknologi. Resultatene viste at den blodrøde fargen ikke stammer fra biologisk materiale, men fra ekstremt saltholdig og jernrikt vann som er skjult under isen.

I lang tid var det et mysterium hvorfor væske kontinuerlig strømmer ut av sprekker i breen. (Foto: Wikimedia)

En elv under breen

Blant deltakerne i studiene var blant andre National Geographic Explorer Erin C. Pitt. Teamet hennes undersøkte Taylor-breen, som Blood Falls springer ut fra. Denne ligger i de antarktiske tørrdalene, et av de tørreste og kaldeste landskapene på jorden. Gjennomsnittstemperaturen her ligger på rundt minus 17 grader Celsius, forhold der flytende vann egentlig knapt kan eksistere.

Derfor var det lenge et stort mysterium hvorfor væske kontinuerlig strømmer ut av sprekker i breen. Bildediagnostiske metoder ga den avgjørende forklaringen: Under breen finnes et komplekst nettverk av subglasiale elver og en underjordisk innsjø. Vannet der er en høykonsentrert saltlake, ekstremt saltholdig og rikt på jern.

Mysteriet ved Taylor-breen er grundig dokumentert. (Grafikk: NSF)

Hvorfor vannet ikke fryser

Den spesielle kjemiske sammensetningen forklarer flere av mysteriene på én gang. Saltvann har et betydelig lavere frysepunkt enn ferskvann. I tillegg frigjøres varme når det fryser. Denne såkalte bindingsvarmen gjør at den omkringliggende isen delvis smelter og at vannet kan fortsette å strømme, selv ved ekstreme minusgrader.

Når den jernholdige saltlaken når overflaten og reagerer med oksygen, oksiderer jernet. Vannet får en rust­rød farge og gir Blood Falls sitt blodlignende utseende.

Blood Falls ligger ved enden av den tilbaketrekkende Taylor-breen. (Foto: Wikimedia)

En unik isbre

Målinger viste også at jo nærmere vannet kommer fossen, desto høyere blir konsentrasjonen av den jernholdige saltlaken. Det ble også funnet en sammenheng mellom vanntemperatur og saltinnhold. Spalter av ulik størrelse i isen fungerer som kanaler der saltlaken stiger opp, smelter is og blir stadig mer konsentrert.

Taylor-breen regnes dermed som den kaldeste kjente breen i verden der vann strømmer permanent. Et paradoksalt system av is, salt, jern og varme, skjult under en tilsynelatende livløs isørken.

Det som ser ut som et blodig sår i isen, er i virkeligheten et fascinerende eksempel på hvor komplekse og dynamiske selv de mest ekstreme regionene på planeten vår kan være.

Heiner Kubny, PolarJournal

linkedinfacebookx
Compass rose polar journal

Bli med i Polar-Community!

Utforsk vårt polar-nyhetsbrev med flere artikler om alle polare temaer, samt arrangementer, muligheter innen polar forskning og iskart for Arktis og Antarktis.