Bresis som næringskilde

Antarktisk planteplankton utnytter jern fra bresmeltevann
Jern er et essensielt mikronæringsstoff for planteplankton og en forutsetning for deres vekst. Et forskerteam ved Alfred Wegener-instituttet (AWI) har for første gang eksperimentelt kunnet påvise at antarktisk planteplankton kan ta opp og utnytte jern fra bresmeltevann. Jern som tilføres havet via grunnvann viste seg derimot ikke å være biotilgjengelig. Dermed motsier studien tidligere antakelser om at også grunnvann kan være en brukbar jernkilde. Resultatene er publisert i fagtidsskriftet Communications Earth & Environment.
Naturlige jernkilder som bresmeltevann, kontinentalsokkel-sedimenter og grunnvann bidrar til gjødsling av omfattende planteplanktonoppblomstringer i Sørishavet, for eksempel rundt øya Sør-Georgia. Disse oppblomstringene spiller en viktig rolle i opptaket av karbondioksid (CO₂). Til nå har biotilgjengeligheten av disse jernkildene imidlertid stort sett bare blitt anslått, noe som gjør modelleringen av biologisk CO₂-opptak vanskeligere – særlig i lys av klimaendringer med økende bresmelting.

– «Vi har for første gang kvantifisert biotilgjengeligheten av jern fra ulike naturlige kilder eksperimentelt», forklarer Jasmin Stimpfle, doktorgradsstipendiat ved AWI og førsteforfatter av studien. – «Her viste det seg at jern fra bresmeltevann er langt bedre utnyttbart enn jern fra grunnvann.» Overraskende var det at jern fra grunnvann ikke kunne tas opp av algene.
Studien viste også at den kjemiske sammensetningen av sjøvannet er avgjørende: Oppløst organisk materiale kan binde jern og dermed gjøre det utilgjengelig for planteplankton – uavhengig av jernkilden.

Eksperimentene ble gjennomført under Polarstern-ekspedisjonen Island Impact i november og desember 2022 rundt Sør-Georgia. – «Sørishavet har et stort potensial for lagring av karbon», sier dr. Scarlett Trimborn, medforfatter av studien. – «Våre resultater understreker hvor viktig en bedre forståelse av jernets biotilgjengelighet er for å kunne modellere fremtidige endringer i CO₂-opptaket pålitelig.»
Heiner Kubny, PolarJournal