De arktiske vintrene blir varmere

Arktis varmes opp raskere enn noen annen region på jorden. Nye prognoser fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) viser at vintertemperaturene vil stige betydelig i løpet av de neste fem årene. Innen 2030 kan de i gjennomsnitt ligge 2,8 grader Celsius over middelverdien for perioden 1991–2020. I den foregående femårsperioden var avviket rundt 1,2 grader Celsius.

Ifølge WMOs nyeste klimarapport skjer oppvarmingen i Arktis mer enn tre og en halv gang raskere enn det globale gjennomsnittet. En hovedårsak er tapet av snø og havis. De lyse isflatene reflekterer normalt en stor del av solstrålingen tilbake til verdensrommet. Når isen smelter, avdekkes mørkt havvann som absorberer mer varme og dermed forsterker oppvarmingen ytterligere.

Konsekvensene av denne utviklingen er allerede tydelige. Årene 2024 og 2025 var de varmeste siden moderne målinger startet i Arktis. Samtidig nådde den maksimale utbredelsen av vinterhavis et historisk lavpunkt.

Virkningene begrenser seg ikke bare til polarområdene. Forskere advarer om at den raske oppvarmingen kan endre globale værmønstre, forsterke ekstreme værhendelser og akselerere havnivåstigningen. Eksperter forventer også våtere forhold i Nord-Europa, Alaska og Sibir, mens deler av Amazonas-området kan bli tørrere.

Også globalt er utsiktene bekymringsfulle. WMO antar at den globale gjennomsnittstemperaturen i de kommende årene periodevis vil overskride den kritiske grensen på 1,5 grader Celsius over førindustrielt nivå.

Klimaeksperter omtaler Arktis som jordens tidlige varslingssystem. De understreker at bare en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser kan bremse den videre oppvarmingen og forhindre alvorlige konsekvenser for mennesker og miljø.

Heiner Kubny, PolarJournal