Den sesongmessige fargeendringen hos fjellreven
Fjellreven (Vulpes lagopus) er et av de best tilpassede pattedyrene i Arktis. Et av dens mest iøynefallende trekk er den sesongmessige endringen i pelsfarge, en prosess som er tett knyttet til miljøsignaler og indre biologiske rytmer.
De fleste fjellrever går fra en brun eller grå sommerpels til en tett hvit vinterpels. Denne endringen er ikke bare kosmetisk. Den gir kamuflasje mot både rovdyr og byttedyr, samtidig som den forbedrer isolasjonen i de kaldeste månedene. Overgangen skjer gjennom røyting, der reven gradvis mister den gamle pelsen og får en ny.
Tidspunktet for denne endringen styres hovedsakelig av daglengden, en faktor som kalles fotoperiode. Når dagene blir kortere om høsten, reagerer revens hjerne ved å justere hormonnivåene, særlig melatonin. Dette hormonet påvirker vekstsyklusen til pelsen og utløser utviklingen av den tykke, hvite vinterpelsen. Om våren snur prosessen når dagene blir lengre, noe som fører til en tynnere og mørkere pels som passer inn i den snøfrie tundraen.
Temperaturen spiller en sekundær rolle. Den kan påvirke hvor raskt skiftet skjer, men det er daglengden som bestemmer den overordnede rytmen. Dette betyr at selv om temperaturen varierer fra år til år, forblir pelsendringen relativt stabil.
Ikke alle fjellrever blir hvite om vinteren. En mindre andel, ofte kalt blårev, beholder en mørk pels hele året. Fargen endrer seg bare svakt, fra brunlig om sommeren til en mørkere, nesten kullgrå tone om vinteren. Denne variasjonen er genetisk betinget og viser et tydelig geografisk mønster.
I de fleste arktiske innlandsområder, der snø dekker landskapet store deler av året, er hvite individer klart mest vanlige. Blårev forekommer derimot oftere i kystområder og på arktiske øyer. I områder som Island kan de utgjøre en stor del av bestanden, mens de i regioner som Svalbard finnes, men i mindre antall. Denne fordelingen henger tett sammen med kamuflasje. Kystområder har ofte eksponert berg, tang og ujevn eller vindblåst snø, særlig om vinteren, noe som gjør en mørkere pels mer effektiv enn en helt hvit. Blårev er også ofte knyttet til marine næringskilder, som sjøfugl og døde dyr langs kysten.
At både hvite og mørke former finnes, viser hvor tilpasningsdyktig arten er. Enten den går i ett med snø eller stein, overlever fjellreven ved å være nesten usynlig i et stadig skiftende miljø.
Léa Zinsli, PolarJournal
