Der havet ble fullstendig forandret
Hetebølge utenfor Grønland forandret det marine økosystemet varig.
En ekstraordinær hetehendelse i 2003 har ført til dype og langvarige endringer i det marine økosystemet utenfor Grønland. Som et forskerteam ledet av Karl Michael Werner fra Thünen-instituttet for sjøfiskeri rapporterer i fagtidsskriftet Science,førte oppvarmingen den gang til et brått skifte i artsammensetningen i den subpolare Nord-Atlanteren – et skifte som vedvarer den dag i dag.
Forskerne analyserte i en metastudie rundt 100 tidsserier med biologiske nøkkelindikatorer fra alle deler av økosystemet, fra havbunnen til den åpne vannsøylen. De identifiserte en «perfekt storm» av flere klimatiske faktorer: En uvanlig svak subpolar virvel sørvest for Island gjorde det mulig for varmt subtropisk vann å trenge langt nordover, samtidig som betydelig mindre kaldt arktisk vann strømmet sørover gjennom Framstredet.
Som følge av dette minket havisdekket kraftig, og overflatetemperaturene steg markant. Oppvarmingssignalet kunne påvises helt ned til 700 meters dyp. Hele Nord-Atlanteren mellom Grønland og Norge ble berørt. Parallelt ble det målt rekordhøye lufttemperaturer over regionen, samtidig med ødeleggende hetebølger i Europa.
De økologiske konsekvensene i havet var alvorlige: Kaldtvannsspesialister ble fortrengt av arter fra varmere strøk. En nøkkelart i næringsnettet, lodde, flyttet gyteområdene sine nordover – med fatale konsekvenser for bestanden, ettersom egg og larver der ble utsatt for ugunstige forhold. Samtidig spredte arter som torsk og flyndre seg lenger nord. Knølhvaler vendte tilbake til Sør-Grønlands kyst etter rundt 150 års fravær, og også spekkhoggere trengte inn i de nå mer isfrie områdene. Arktiske arter som narhval og klappmyssel opplevde derimot tydelige bestandsnedganger.
Effektene varte til 2005 og strakte seg over tusenvis av kilometer helt til Framstredet. Med det varme vannet kom nye organismer inn i regionen og utløste ytterligere endringer i næringsnettet, blant annet kraftigere algeoppblomstringer. Den synkende biomassen fra algene førte til masseforekomster av virvelløse dyr på havbunnen.
Hvilke langsiktige konsekvenser disse omveltningene vil få for Nord-Atlanteren, er fortsatt uklart. For studieleder Werner er én ting likevel sikkert: «Våre resultater viser at uventede ekstremhendelser kan utløse uforutsigbare økologiske kaskader.»
Heiner Kubny, PolarJournal
