DNA-analyser: Mammutrester viser seg å være hvaler

Det som i flere tiår ble regnet som et sensasjonelt funn fra istiden, viser seg nå å være en feil. Beinrester som forskere tidligere hadde tilskrevet unge ullmammuter, stammer i virkeligheten fra hvaler. Først ved bruk av moderne DNA-sekvensering lyktes det å fastslå dette entydig. Dermed har de antatte mammutfunnene fått en helt annen opprinnelse.

Levningene ble funnet i arktiske områder – regioner der det allerede er gjort en rekke mammutfunn. På grunn av størrelse og form passet knoklene godt med antakelsen om at det dreide seg om ungdyr av de utdødde snabeldyrene. En entydig bestemmelse var imidlertid lenge ikke mulig, ettersom knoklene var sterkt fragmenterte og forvitrede.

Først moderne genetiske undersøkelser brakte klarhet. Den ekstraherte DNA-en viste tydelig: Knoklene tilhører marine pattedyr, nærmere bestemt hvaler. Hvordan disse levningene kunne havne i områder som i dag delvis ligger langt fra havet, forklarer forskerne med de dramatiske miljøendringene de siste årtusenene. Havstrømmer, isbrebevegelser og tektoniske prosesser kan ha transportert knoklene til dagens funnsteder.

Fagfolk understreker at DNA-analyser i fremtiden vil spille en enda større rolle i arkeologi og paleontologi. De muliggjør mer presise bestemmelser og bidrar til å rekonstruere livsverdenen i tidligere tider mer nøyaktig. Tilfellet med de antatte mammutrestene viser på imponerende vis hvordan moderne vitenskap kan revurdere gamle gåter.

For vitenskapen er denne korrigeringen ikke et tilbakeslag, men et fremskritt. «Slike nyvurderinger hjelper oss å forstå fortiden mer presist», understreker forskerne. Det overraskende funnet viser at selv godt utforskede kapitler av jordens historie kan bli fullstendig omskrevet ved hjelp av nye metoder.

Rosamaria Kubny, PolarJournal