Polar Journal

Follow us

News > Antarktis

For 250 millioner år siden traff en meteoritt Antarktis

Heiner Kubny 19. May 2026 | Antarktis, Forskning, Øst-Antarktis, Wissenschaft
Glødende meteor ved inntrengning i jordens atmosfære.

Et internasjonalt forskerteam har ved hjelp av to GRACE-satellitter oppdaget et enormt nedslagskrater under isen i Antarktis. Det kan dreie seg om et av de største meteorittkraterne på jorden. Strukturen, som er mer enn 450 kilometer stor, ligger skjult under et omtrent halvannen kilometer tykt isdekke. Kan det gigantiske nedslaget ha en sammenheng med det største masseutryddelsen i jordens historie?

Wilkesland-krateret er det største kjente meteorittkrateret på jorden. Det har en diameter på rundt 480 kilometer og er trolig 250 millioner år gammelt. (Grafikk: Heiner Kubny)

Var kjempemeteoritten, hvis krater ble oppdaget i Antarktis, den største «drapsmaskinen» noensinne? Forskerne har funnet et krater med en diameter på 482 kilometer, 1,5 kilometer under den antarktiske iskappen. Det stammer trolig fra et meteorittnedslag for 250 til 300 millioner år siden. Ifølge forskerne var kraften i nedslaget i Wilkesland katastrofal for datidens jord og dens livsformer. Nesten alt liv på jorden ble utslettet.

Meteorittkrateret i Antarktis ble først oppdaget i 2006 gjennom et felles oppdrag mellom NASA og det tyske luft- og romfartssenteret. Målet var å måle anomalier i jordens gravitasjonsfelt for å forstå hvordan masse er fordelt på planeten og hvordan dette endrer seg over tid.

Nye detaljer fra 2018 om gravitasjonsfeltet i Øst-Antarktis, hentet fra GRACE-satellittene, avdekket en markant positiv gravitasjonsanomali i et basseng med en diameter på rundt 500 kilometer.

Noen forskere er overbevist om at det i dypet av Antarktis, i Wilkesland-området, skjuler seg en asteroide av M-klassen, som hovedsakelig består av metaller.

Denne oppdagelsen førte også til heftige debatter blant konspirasjonsteoretikere, som raskt trakk frem påstander om at nazistene bygde hemmelige anlegg der under andre verdenskrig.

Tvillingsatellitten Gravity Recovery and Climate Experiment (GRACE) er et prosjekt for nøyaktig bestemmelse av jordens gravitasjonsfelt i lav bane. Satellittene ble skutt opp 17. mars 2002 i en nesten polar, sirkulær bane med en starthøyde på 500 km. De kretser rundt jorden med omtrent 200 km avstand og måler kontinuerlig avstanden mellom seg ved hjelp av mikrobølger. (Foto: Airbus)

Det enorme nedslaget virvlet trolig opp enorme mengder støv i atmosfæren og skapte et ekstremt livsfiendtlig miljø – månedslang mørke og etsende surt regn gjorde planeten til et helvete. Bare noen få urtidsdyr med skall overlevde dette infernoet. Blant dem var forfedrene til dinosaurene, som i de påfølgende nesten 200 millioner årene ble den dominerende dyregruppen. Det som høres ut som et dystert fremtidsscenario, markerte slutten på permperioden for rundt 250 millioner år siden. «Anslagsvis 80 til 90 prosent av alt liv i havet og på land døde ut», sier Michael J. Benton, professor i paleontologi ved Universitetet i Bristol.

Hva som forårsaket denne masseutryddelsen for 250 millioner år siden er fortsatt omstridt blant forskere. Mens noen peker på meteorittnedslag, mener andre at vulkanutbrudd var årsaken. «Vulkanaktivitet, ledsaget av enorme CO₂-utslipp, blir i dag av mange forskere sett på som den mest sannsynlige årsaken», sier Benton.

Slik kan Chicxulub-krateret på Yucatán-halvøya i Mexico ha sett ut etter meteorittnedslaget for 66 millioner år siden. Diameteren anslås til rundt 180 kilometer. I dag ligger det mer enn én kilometer under overflaten. (Grafikk: KI-generert)

Nedslagskrateret som er oppdaget i Øst-Antarktis, er omtrent tre ganger så stort som Chicxulub-krateret på Yucatán-halvøya. Der slo en meteoritt ned for rundt 65 millioner år siden, muligens ansvarlig for dinosaurenes utryddelse. Men meteoritten som skapte det enorme arret i den antarktiske jordskorpen, hadde en anslått diameter på over 45 kilometer, mange ganger større enn «dino-dreperen».

Heiner Kubny, PolarJournal

linkedinfacebookx
Compass rose polar journal

Bli med i Polar-Community!

Utforsk vårt polar-nyhetsbrev med flere artikler om alle polare temaer, samt arrangementer, muligheter innen polar forskning og iskart for Arktis og Antarktis.