Forskere advarer mot antibiotikaresistente bakterier på Svalbard

Arktis er blant de minst befolkede regionene på jorden, og mange av økosystemene anses fortsatt som relativt lite påvirket. Nye forskningsresultater fra Adventfjorden ved Longyearbyen på Svalbard viser imidlertid målbare endringer i havbunnssedimentene. Der fant forskere et overraskende høyt antall antibiotikaresistensgener, genetiske elementer som gjør bakterier i stand til å overleve antibiotiske virkestoffer. Resultatene stammer fra en studie publisert i 2025 av Victor, Øvreås og Marathe mfl. i Science of the Total Environment (Elsevier).

Hva ble oppdaget

Studien Characterization of known and novel clinically important antibiotic resistance genes and novel microbes from wastewater-impacted high Arctic fjord sediments undersøkte sedimentprøver ved hjelp av metagenomikk, en metode som registrerer alle gener i en prøve samtidig. Forskerne identifiserte 888 ulike resistensgener, blant dem gener som gir resistens mot siste tilgjengelige antibiotika som brukes ved alvorlige infeksjoner når andre medisiner ikke virker.

De oppdaget også hundrevis av nye β-laktamaser, enzymer som gjør visse antibiotika virkningsløse. Studien understreker:
«Disse resultatene demonstrerer blandingen av menneskeassosierte bakterier og den arktiske sedimentmikrobiotaen», og viser dermed hvordan menneskelig påvirkning når selv avsidesliggende økosystemer.

Sammenlignende studier fra Kongsfjorden og Krossfjorden (2024, Brazilian Journal of Microbiology) viser lignende mønstre: heterotrofe bakterier bærer resistensgener påvirket av naturlige miljøfaktorer, klimaeffekter og menneskelige tilførsler.

Antibiotikaresistens i global sammenheng

Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer antimikrobiell resistens som en av de største globale helsetruslene. Hvert år dør flere hundre tusen til over én million mennesker av infeksjoner forårsaket av resistente patogener eller infeksjoner som er vanskelige å behandle.

Funnene i Arktis utgjør ingen akutt fare for befolkningen på Svalbard.
De viser imidlertid at resistensgener er globalt utbredt og ikke lenger bare finnes i byer eller på sykehus.

Hvordan resistensgener når Arktis

Antibiotikaresistens er biologisk sett ikke noe nytt. Bakterier har konkurrert med hverandre i millioner av år og utviklet mekanismer for å forsvare seg mot andre mikrober. Den intensive bruken av antibiotika har imidlertid sterkt akselerert spredningen.

I Longyearbyen har renset avløpsvann i mange år blitt sluppet ut i Adventfjorden. Selv etter behandling kan resistente bakterier og gener være til stede. Studier viser at kystsedimenter nær slike utslippspunkter har betydelig høyere nivåer av resistensgener enn uberørte referanseområder.

Horisontal genoverføring – sammenlignbar med å dele en byggetegning mellom bakteriearter, kan føre disse genene inn i tidligere stabile økosystemer og spre dem over tid.

Arktis som tidlig varslingssystem

Arktis regnes som et tidlig varslingssystem for globale endringer. Trender i temperatur, havis, drivhusgasser og forurensning viser seg ofte her først, før de påvirker andre regioner.
Påvisningen av antibiotikaresistensgener føyer seg inn i dette bildet og understreker den globale sammenkoblingen selv avsidesliggende økosystemer.

Utsikter

Så langt finnes det ingen indikasjoner på en akutt helserisiko på Svalbard.
Sedimenter kan imidlertid fungere som langsiktige lagre for resistensgener. Med økende menneskelig tilstedeværelse øker sannsynligheten for at disse genene kommer i kontakt med mikroorganismer eller dyr som også er relevante for mennesker.

Forskerne anbefaler derfor kontinuerlig overvåking av arktiske kystfarvann samt forbedret avløpsbehandling i polare bosetninger. Mer effektiv rensing kan redusere utslipp av mikroorganismer og resistensgener betydelig.

PolarJournal, Marcel Schütz