Første «Woolly Mouse» som steg mot gjenoppliving av mammuten
En genmodifisert mus med påfallende tett, ullent pels skaper for tiden oppmerksomhet i vitenskapen. Den såkalte «Woolly Mouse» regnes som et mulig første skritt mot å gjenopplive utdødde arter, spesielt ullmammuten.
Det amerikanske selskapet Colossal Biosciences har et ambisiøst mål: Innen 2028 skal en mammutlignende hybridart utvikles. Forskere ønsker å integrere genetiske egenskaper fra ullmammuten i dens nærmeste nålevende slektning, den asiatiske elefanten. Målet er et dyr som er tilpasset ekstrem kulde og kan overleve i arktiske områder.
Før eksperimenter på elefanter gjennomføres, tester teamet metodene sine på mindre dyr. I det aktuelle forsøket identifiserte forskerne flere genetiske forskjeller mellom mammuter og elefanter, som påvirker blant annet pelsstruktur, kroppsfett og farge. Ved hjelp av moderne genredigeringsteknologier ble målrettede endringer gjort i musegener. Resultatet er en mus med gyllen, tett og bølgete pels som minner om en ullmammut.
Til tross for dette fremskrittet finnes det også kritiske stemmer i forskningsmiljøet. Evolusjonsbiologen Robin Lovell-Badge påpeker at det er uklart om de endrede musene faktisk er bedre tilpasset kulde. Dermed forblir et sentralt spørsmål ubesvart: Om slike genetiske inngrep faktisk kan skape funksjonelle mammutegenskaper.
Også andre eksperter uttrykker tvil om prosjektets gjennomførbarhet. Genforskeren Tori Herridge påpeker at selv omfattende genetiske tilpasninger bare vil gi en tilnærming til et utdødd dyr – en ekte mammut kan ikke bringes tilbake på denne måten.
I tillegg til vitenskapelige bekymringer finnes det også etiske og økologiske innvendinger. Noen stiller spørsmål ved om de betydelige økonomiske ressursene, Colossal Biosciences har investert flere hundre millioner dollar siden 2021, heller burde brukes på å beskytte truede arter. Dessuten kan bruk av nålevende slektninger av utdødde dyr, som i prosjekter knyttet til dodoen, medføre ekstra risiko for disse artene.
Forskerne selv ser imidlertid stort potensial for klimabeskyttelse i prosjektet. De argumenterer for at mammutlignende dyr, gjennom sin atferd i arktiske områder, kan bidra til å bremse opptining av permafrost. Dette kan redusere utslipp av klimaskadelig karbon.
Om «Woolly Mouse» faktisk er det første steget mot mammutens tilbakekomst, eller bare et spektakulært men begrenset eksperiment, er fortsatt usikkert. Det som er sikkert, er at prosjektet reiser grunnleggende spørsmål om mulighetene og begrensningene ved moderne genteknologi.
Rosamaria Kubny, PolarJournal
