Fuktig tundra øker parasittrisikoen for rein

Ny forskning viser at endringer i fuktighetsforholdene i Arktis kan påvirke hvordan parasitter overføres til svalbardrein, og løfter fram en ofte oversett effekt av klimaendringer.
Et nylig felteksperiment undersøkte atferden til Ostertagia gruehneri, en parasittisk rundorm som ofte finnes hos svalbardrein. Parasitten har et frittlevende larvestadium som utvikler seg utenfor verten og kan tas opp når dyrene beiter.
Forskerne undersøkte hvordan temperatur og fuktighet påvirker hvor disse smittsomme larvene finnes i tundramiljøet. Denne fordelingen er avgjørende: På vegetasjonen blir larvene lettere spist av beitende rein, mens de i jorda er langt mindre tilgjengelige.

Studien viser at det er fuktighet, og ikke temperatur, som spiller en sentral rolle. Under våtere forhold ble det funnet betydelig flere larver på vegetasjonen, der de lettere kan tas opp av reinen. Under tørrere forhold fant forskerne færre larver over bakken, noe som trolig skyldes redusert bevegelse og høyere dødelighet.
Overraskende nok hadde eksperimentell oppvarming ingen målbar effekt på mengden larver verken i jord eller på vegetasjon på kort sikt. Dette tyder på at temperatur alene, innenfor det undersøkte området, ikke avgjør hvor lett parasitter tas opp av beitende dyr.
Resultatene viser hvor viktig nedbør og overflatefuktighet er for parasittrisikoen, og tyder på at endringer i regn og snøsmelting kan være like viktige som oppvarming. Etter hvert som det arktiske klimaet ikke bare blir varmere, men også våtere og mer variabelt, kan kortsiktige endringer i fuktighet føre til svingninger i smitterisikoen.

Parasitter som O. gruehneri er kjent for å påvirke både kroppstilstand og reproduksjon hos rein. Endringer i hvordan og når dyrene utsettes for parasitten kan derfor få konsekvenser for hele bestander.
Ved å påvirke samspillet mellom vert og parasitt kan endrede miljøforhold også få bredere konsekvenser for arktiske økosystemer. Studien viser at man ikke kan forstå klimaeffekter på dyreliv kun gjennom temperatur. Også vann og lokale miljøforhold spiller en viktig rolle for sykdomsrisiko.
Léa Zinsli, PolarJournal