Gråstormfuglenes tilbakekomst til Macquarieøya

Mens de fleste sjøfuglene i Sørishavet hekker i sommermånedene, følger gråstormfuglen (Procellaria cinerea) en uvanlig vei: Den oppfostrer ungene sine midt i den subantarktiske vinteren. Snø, sludd og sterke vinder er en del av hverdagen på Macquarie Island – forhold som denne robuste sjøfuglearten har tilpasset seg utmerket til. Samtidig spiller den en viktig økologisk rolle ved å transportere næringsstoffer fra Sørishavet til land og dermed berike øyas økosystemer.

Historiske opptegnelser viser at gråstormfugler fremdeles hekket på Macquarie Island i 1911, men senere forsvant fullstendig. Først i 1999 ble det igjen påvist hekkende fugler – kort tid etter at forvillede huskatter med hell var blitt fjernet av Tasmania Parks and Wildlife Service. Med den påfølgende utryddelsen av kaniner, rotter og mus fortsatte gjenkoloniseringen av øya. I tillegg til at rottene ikke lenger var reirrovdyr, kunne også de tette tussockgressbestandene regenerere seg etter at kaninene forsvant, noe som gir fuglene ideelle hekkeplasser.

Gråstormfugler legger ett enkelt egg i mars eller april. Ungene klekkes i mai eller juni og tilbringer deretter mer enn 100 dager i sine underjordiske hekkhuler før de blir flygedyktige om våren.

For første gang siden 2018 undersøker et team fra Australian Antarctic Division (AAD) hekkekoloniene systematisk igjen. Dyrebiologen dr. Sarah-Lena Reinhold, viltvokter Karina Sorrell og ranger Gemma Rushton leter etter hekkhuler ved hjelp av spesielle huleendoskoper og dokumenterer egg, unger og voksne fugler. Arbeidet er slitsomt: Ofte kryper forskerne i timevis gjennom tett tussockgress og gjørmete terreng for å spore opp de skjulte reirene.

Til tross for den gledelige tilbakekomsten til Macquarieøya er gråstormfuglen fortsatt truet på verdensbasis. Blant de største truslene er bifangst i kommersielt langlinefiske, klimaendringenes innvirkning på mattilgangen i Sørishavet samt den økende havforurensningen fra plast.

Den nåværende kartleggingen vil fortsette over flere år for å utarbeide en oppdatert bestandsestimering for hele øya for første gang på lenge. Dataene som samles inn skal vise hvordan bestandene utvikler seg, og bidra til å forbedre beskyttelsestiltakene for denne truede arten ytterligere. Overvåkingen er en del av det tverretatlige Macquarie Island Wildlife Monitoring Program og gir samtidig viktig informasjon til Avtalen om bevaring av albatrosser og stormfugler (ACAP). Gråstormfuglenes tilbakekomst viser på en imponerende måte hvor effektivt konsekvente naturvernstiltak kan muliggjøre gjenkolonisering av tidligere tapte hekkeområder.

Rosamaria Kubny, Polarjournal