Grønland under tektonisk spenning
Det raske tapet av ismasser endrer ikke bare Grønlands kryosfære, men griper i økende grad inn i øyas geodynamikk. Nye analyser viser at Grønland som følge av breavsmelting og platetektoniske bevegelser deformeres målbart, og dette i bemerkelsesverdig kort tid etter geologiske målestokker.
Siden begynnelsen av 1990-tallet har Grønland i gjennomsnitt mistet rundt 175 milliarder tonn is per år, med tydelig akselererte tap siden årtusenskiftet. Den tilknyttede massereduksjonen fører til avlastning av den kontinentale jordskorpen, som som følge av isostatisk utjevning langsomt hever seg. Parallelt beveger den grønlandske litosfæren seg kontinuerlig mot nordvest gjennom storskala platetektoniske prosesser.
Et forskningsteam ledet av Danjal Longfors Berg ved Danmarks Tekniske Universitet har undersøkt disse kombinerte effektene ved hjelp av et tett nettverk av høypresise GPS-stasjoner. Analysen av et 20 år langt datasett viser en gjennomsnittlig horisontal forskyvning på mer enn to centimeter per år i nordvestlig retning, ledsaget av en vedvarende vertikal heving av øya. De målte deformasjonsmønstrene varierer sterkt regionalt.
Særlig i sørøstlige Grønland er den isostatiske hevingen uvanlig sterk. I tillegg til dagens istap reflekterer dette også regionens geotektoniske forhistorie. I andre deler av øya dominerer derimot kompresjonsprosesser, som lokalt fører til en reduksjon av landarealet. I den samlede nåværende balansen blir Grønland dermed noe smalere.
For å sette disse observasjonene i sammenheng kombinerte forskerne GPS-dataene med rekonstruksjoner av den platetektoniske utviklingen de siste 26 000 årene samt numeriske modeller av skorpens respons. Resultatene tyder på at den pågående innskrenkningen er et midlertidig fenomen. Med videre fremadskridende issmelting vil den isostatiske hevingen på lang sikt trolig dominere og føre til en ny økning i arealet.
Studien understreker den tette koblingen mellom kryosfære, litosfære og mantelprosesser i polare regioner. For polar- og geovitenskapene gir den et viktig bidrag til forståelsen av hvor raskt tektoniske systemer kan endre seg som reaksjon på klimabetingede massetap, med konsekvenser for kystdynamikk, kartografi og langsiktige geodynamiske modeller.
Heiner Kubny, PolarJournal
