Grønlandshvaler låner sanger fra andre arktiske arter

I farvannene rundt Svalbard viser grønlandshvaler en uventet side av sitt allerede bemerkelsesverdige vokale repertoar. En ny studie viser at disse arktiske gigantene ikke bare bruker sine egne lyder. De imiterer også lyder fra andre arter og bygger dem inn i sangene sine.

Grønlandshvaler er kjent for å produsere noen av de mest komplekse og varierte sangene i dyreriket. Hannene synger hovedsakelig i vintermånedene, når paringsperioden er på sitt mest intense. I motsetning til knølhvaler, som ofte samler seg om felles sanger, endrer grønlandshvaler kontinuerlig sine vokale mønstre og skaper en ekstraordinær variasjon som lenge har undret forskere.

År med undervannsopptak har nå gitt et klarere bilde. Forskere ved Norsk Polarinstitutt har gjentatte ganger registrert at sang fra grønlandshval inneholder lyder som ligner sterkt på rop fra storkobbe. Disse lange, nedadgående trillene er et karakteristisk element i det arktiske lydlandskapet, og begge arter bruker lignende frekvensområder. Siden deres vokale aktivitet overlapper utenfor de viktigste paringsperiodene, er det sannsynlig at hvalene jevnlig eksponeres for disse lydene. Trillene er også akustisk krevende, og det å bygge dem inn i hvalsangen kan være en form for vokal prestasjon.

I starten skapte opptakene tvil. Lydene virket malplasserte i hvalsangene. Men grundige analyser bekreftet at hvalene selv produserte dem. Det avgjørende er at de imiterte lydene ikke opptrer isolert. De er integrert i hvalenes egne strukturerte og repeterende sangmønstre, noe som viser at dyrene aktivt tar opp og bearbeider det de hører.

Denne atferden peker mot kompleks vokal læring, en sjelden egenskap i dyreriket. Den innebærer evnen til å lære nye lyder gjennom å lytte og gjengi dem presist. Selv om dette er godt dokumentert hos enkelte fugler og noen få pattedyr, er det sjeldnere påvist hos bardehvaler. Funnene plasserer grønlandshvaler blant de få artene som har en slik avansert akustisk fleksibilitet.

Slik vokal fleksibilitet kan spille en rolle i reproduksjon. Grønlandshvaler antas å bruke akustiske signaler under paring, der sangens kompleksitet kan indikere individets kvalitet. Hos andre arter er mer avanserte eller krevende vokaliseringer knyttet til større parringssucces. En lignende mekanisme kan være i spill her.

Det finnes også tegn på at grønlandshvaler kan imitere andre lyder i omgivelsene, inkludert rop fra narhval og til og med lyder fra havis. Disse observasjonene er mindre sikre, men tyder på at hvalene reagerer på et bredt og svært dynamisk akustisk miljø.

Det arktiske havet er et komplekst og stadig skiftende lydlandskap, formet av havis, sesongvariasjoner og overlappende dyrelyder. I dette miljøet fremstår grønlandshvaler ikke bare som produktive sangere, men også som oppmerksomme lyttere, i stand til å forme sangene sine i respons til lydene rundt dem.

Léa Zinsli, PolarJournal