Hvordan blir hvaler mette av plankton?

Hvaler regnes blant de største levende organismene som noen gang har levd på jorden. Det er spesielt imponerende at noen av disse enorme dyrene nesten utelukkende lever av svært små organismer. Dette er mulig takket være spesielle kroppslige tilpasninger og en effektiv måte å ta til seg næring på.

Grunnleggende skiller man mellom to undergrupper av hvaler: tannhvaler og bardehvaler. Tannhvaler har tenner og jakter aktivt på større byttedyr som fisk eller blekksprut. Bardehvaler har derimot ingen tenner. Til denne gruppen hører blant annet blåhvalen og knølhvalen. Disse hvalartene lever hovedsakelig av krill og plankton.

I stedet for tenner har bardehvaler såkalte barder i overkjeven. Dette er flere hundre hornplater som ofte er flere meter lange og henger tett ved siden av hverandre. Mellom de enkelte bardene finnes små mellomrom på omtrent én til tre centimeter. Samlet danner de et slags filter eller en sil.

For å ta til seg næring åpner bardehvaler munnen vidt og tar inn store mengder sjøvann. Dette vannet inneholder plankton, særlig dyreplankton som krill. Deretter lukker hvalene munnen og presser vannet ut igjen ved hjelp av tungen. Planktonet blir da sittende fast i bardene. Til slutt svelges den oppsamlede maten.

Begrepet plankton betegner alle organismer som ikke kan bevege seg ved egen kraft, men driver med havstrømmene. Man skiller mellom planteplankton, som er det plantebaserte planktonet, og dyreplankton, som er det animalske planktonet. Dyreplankton lever ofte av planteplankton og utgjør en viktig næringskilde for mange marine dyr, blant annet bardehvalene.

Selv om plankton er svært smått, finnes det i enorme mengder i havet. Særlig krill opptrer ofte i store stimer. En enkelt stor hval kan spise flere tonn krill per dag. Gjennom denne enorme mengden næring dekker hvalene sitt energibehov og kan bli mette til tross for den lille størrelsen på føden.

Oppsummert kan man si at bardehvaler, takket være bardene sine og den spesielle filtreringsteknikken, er perfekt tilpasset et liv som planktonspisere. Denne særegne ernæringsmåten gjør det mulig for dem å leve av mikroskopiske organismer og samtidig være blant de største dyrene i verden.

Rosamaria Kubny, PolarJournal