Hvordan oppsto den mektigste havstrømmen på jorden?
Den antarktiske sirkumpolarstrømmen er den sterkeste havstrømmen på jorden og transporterer mer enn hundre ganger den samlede vannmengden fra alle verdens elver. Den sirkulerer uavbrutt rundt Antarktis og er en sentral del av det globale klimasystemet. I lang tid mente forskere at dens opprinnelse hovedsakelig skyldtes åpningen av havpassasjene mellom Antarktis, Sør-Amerika og Australia. Nye vitenskapelige funn viser imidlertid at denne prosessen var langt mer kompleks.
Hvordan og når denne enorme ringstrømmen utviklet seg i jordens historie, beskrives av et forskerteam ledet av Alfred Wegener-instituttet i en aktuell studie publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.
For omtrent 34 millioner år siden, ved overgangen fra eocen til oligocen, endret jordens klima seg grunnleggende. Fra et varmt drivhusklima utviklet det seg til et betydelig kjøligere ishusklima, der store iskappene for første gang dannet seg ved polene. Samtidig åpnet havpassasjene rundt Antarktis seg. CO₂-konsentrasjonen lå da på rundt 600 ppm, betydelig høyere enn i dag. Denne fasen markerer begynnelsen på utviklingen av den antarktiske sirkumpolarstrømmen, men åpne havveier alene var ikke nok til å skape den sterke strømmen.
Først da Australia i løpet av jordens historie beveget seg videre bort fra Antarktis, kunne kraftige vestavinder blåse uhindret gjennom den såkalte tasmanske passasjen. Disse vindene spilte en avgjørende rolle ved å sette vannmassene i bevegelse og dermed muliggjøre dannelsen av en sammenhengende ringstrøm. Uten denne vindsirkulasjonen ville strømmen ikke ha utviklet seg fullt ut.
Overraskende nok var ikke Sørishavet jevnt gjennomstrømmet i den tidlige utviklingsfasen. Mens det allerede dannet seg sterke strømmer i Atlanterhavet og Indiahavet, forble Stillehavsområdet relativt rolig i starten. Dette betyr at den antarktiske sirkumpolarstrømmen i begynnelsen ikke var et lukket kretsløp, men utviklet seg gradvis til sin nåværende form.
Disse innsiktene stammer fra moderne klimasimuleringer utført av Hanna Knahl og hennes kolleger. I modellene ble kontinentenes daværende plassering, atmosfæren, havene og til og med iskappene koblet sammen for å skape mest mulig realistiske forhold. Slike modeller er svært komplekse, men gir et langt mer presist bilde av prosessene i jordens historie. Ved å sammenligne med geologiske data kunne forskerne også bekrefte resultatene.
Dannelse av den antarktiske sirkumpolarstrømmen hadde vidtrekkende konsekvenser for jordens klima. Strømmen økte havets opptak av CO₂, noe som førte til ytterligere avkjøling. Dette bidro til starten på den istidsperioden som fortsatt pågår, der varme og kalde perioder veksler. Studien viser samlet sett at det ikke var én enkelt faktor, men samspillet mellom kontinentbevegelser, vindsystemer og havprosesser som førte til dannelsen av denne mektige havstrømmen.
Heiner Kubny, PolarJournal
