Hvordan sørafrikanske pingviner langsomt sulter i hjel

Cape Town: Bestanden av de truede afrikanske pingvinene fortsetter å falle dramatisk. Forskere slår alarm. Langs Sør-Afrikas kyst sulter stadig flere dyr fordi maten tar slutt. De små svart-hvite fuglene, som en gang var et symbol på landets rike marine fauna, står overfor en eksistensiell krise.

Overfiske og klimaendringer rammer arten
Den viktigste årsaken til døden er mangelen på sardiner og ansjos – stimfisk som pingvinene er helt avhengige av. Industrifiskeflåter har i årevis fisket bestandene kraftig ned. Samtidig fører økende havtemperaturer til at fiskestimene flytter til kjøligere områder, ofte langt fra hekkekoloniene på Robben Island, Boulders Beach og andre kyststrekninger.
“Dyrene må tilbakelegge stadig større avstander for å finne mat,” sier en marinbiolog ved den sørafrikanske naturvernmyndigheten. “Mange klarer rett og slett ikke å komme tilbake til ungene sine.”

Sultne unger i koloniene
Situasjonen viser seg særlig dramatisk i hekkesesongen. I flere kolonier er det funnet stadig flere forlatte eller utsultede unger. Også voksne pingviner kommer tidvis så utmagret tilbake til land at de dør kort tid etter. Ifølge naturvernorganisasjoner har antall afrikanske pingviner sunket med opptil 80 prosent de siste tiårene.

Håp gjennom nye vernetiltak
Sør-Afrikas regjering reagerer: Nylig ble det innført fiskerisoner med begrensninger rundt viktige hekkeområder. De første studiene tyder på at pingvinene i disse områdene igjen finner mer mat. Samtidig forsøker redningsstasjoner å fostre opp underernærte unger før de slippes ut i naturen.
På «SANCCOB»-redningssenteret i Cape Town står rekker av plastkasser. Hver inneholder en pingvinunge, pakket inn i håndklær, noen med drypp, noen med halvåpne øyne. Frivillige vasker gulv, varmer opp matgrøt og kontrollerer vekter.
Men eksperter advarer: Uten langsiktige og konsekvente tiltak kan arten forsvinne fra naturen allerede om noen tiår.

Et varsel om økologisk endring
Skjebnen til de afrikanske pingvinene står som et symbol på et økosystem i ubalanse. Kampen om de siste stimfiskene viser hvor synlige konsekvensene av menneskelig aktivitet har blitt. For mange forskere er én ting klart: Tiden for å snu utviklingen er i ferd med å renne ut.
Rosamaria Kubny, PolarJournal