Hvorfor flytter beverne inn i Arktis?

I flere tiår har beverne spredt seg nordover i Alaska. Forskerne prøver fortsatt å forstå nøyaktig hvorfor, og noen av de nyeste funnene er overraskende.

Før 1950 var det få tegn til bevernes landskapsendringer i arktiske Alaska, men forekomsten økte betydelig i andre halvdel av århundret. En studie fra 2022 anslo at det fantes rundt 12 700 beverdammer i Alaskas arktiske tundra. Det nøyaktige antallet i 2026 er fortsatt ukjent.

Polar Journal har tidligere skrevet om denne raske spredningen av bever i Alaska. Nå gir en ny studie mer kunnskap om hva som kan drive utviklingen.

Hva skjer når beverne kommer?

Bevere er effektive «økosystemingeniører». Ved å bygge demninger og grave kanaler kan de gjøre rennende bekker om til nettverk av dammer og våtmarker og dermed endre vannstand, leveområder og landskapet rundt.

I Arktis har bevernes landskapsendringer en annen viktig konsekvens: Beverdammer kan fremskynde tiningen av permafrost og påvirke karbonkretsløpet. Polar Journal har tidligere omtalt en studie som fant at metan-hotspots var 51 prosent vanligere rundt beverdammer enn rundt nærliggende vannforekomster. Oversvømmelse skaper vannmettede, oksygenfattige forhold der mikrober kan produsere metan når organisk materiale brytes ned. Tining av permafrost kan også gjøre tidligere frosset karbon tilgjengelig for nedbrytning.

Omfanget av endringene som beverne skaper i Alaska, er betydelig. USAs National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) har beskrevet bevernes påvirkning som en ny arktisk «forstyrrelse».

For mennesker som bor i regionen, gir enkelte virkninger grunn til bekymring. Lokalsamfunn i Alaska har rapportert om konsekvenser for fiske, vannkvalitet og fremkommelighet med båt.

Hvorfor flytter beverne nordover?

Klimaendringer har lenge vært den viktigste forklaringen på bevernes spredning nordover. En ny studie fra forskere ved University of Alaska Fairbanks undersøker nærmere hvilke konkrete miljøendringer som gjør denne ekspansjonen mulig.

Forskerne analyserte satellittobservasjoner av nesten 1 500 beverdammer i det nordvestlige arktiske Alaska mellom 2005 og 2020. De anslår at forholdene for etablering av nye dammer ble rundt fem ganger gunstigere i denne perioden, mens den observerte beveraktiviteten økte omtrent tre ganger.

Ifølge studien var flere faktorer knyttet til etableringen av nye dammer: mildere vintre, varmere juni-måneder, høyere vegetasjonsproduktivitet og større vannføring i elvene om våren. Interessant nok bidro ikke nødvendigvis de samme forholdene til at dammene forble bebodd. Kjøligere juni-måneder og lavere vannføring om våren var knyttet til større sannsynlighet for at eksisterende dammer fortsatt var bebodd.

Et annet funn utfordret tidligere forventninger. Økende utbredelse av busker hadde vært foreslått som en mulig forklaring på hvorfor beverne kunne bevege seg nordover, siden busker gir både mat og byggemateriale. Den nye studien fant imidlertid at lokal buskdekning ikke var en viktig indikator for etablering av nye beverdammer.

Den nye studien peker mot fortsatt spredning av bever. Hvor raskt og hvor langt de vil spre seg, og hva deres økende tilstedeværelse vil bety for arktiske økosystemer, er fortsatt åpne spørsmål.

Dr. Yana Kirichenko, PolarJournal