Hvorfor karibuene velger nye trekkveier hvert år
Alaska: Karibuer bruker kollektive erfaringer for å tilpasse vandringene sine fleksibelt til skiftende vinterforhold. Det viser nye langtidsstudier støttet av den amerikanske National Science Foundation. Resultatene gir sterke bevis for at sosial hukommelse spiller en sentral rolle for overlevelsen til store dyreflokker i en Arktis som varmes raskt opp.
Karibuer er den vanligste store landpattedyrarten i Arktis og en viktig næringskilde for mange urfolkssamfunn. Samtidig gjennomfører de de lengste sesongmessige vandringene av alle landdyr, ofte på flere hundre kilometer. Det er påfallende at dyrene ikke følger de samme rutene hvert år.
For å forstå årsakene til denne fleksibiliteten undersøkte et forskerteam ledet av Eliezer Gurarie, professor ved State University of New York, sammen med National Park Service den vestarktiske karibu-flokken. Over en periode på elleve år (2009–2020) ble mer enn 300 hunndyr fulgt ved hjelp av GPS-sendere. Studieområdet omfattet rundt 360 000 kvadratkilometer i det nordvestlige Alaska.
Analysen viste at overvintringsområdet i stor grad avhenger av været. I varme, vindfulle vintre overlevde karibuer oftere sør for Kobuk-elven, mens nord for elven bød på bedre forhold i snørike, roligere vintre. Dyrene avgjorde hvert år på nytt om de skulle krysse elven, tilsynelatende basert på flokkens tidligere erfaringer.
«Et dødt dyr husker per definisjon ingenting», sier Gurarie. «Men miljøforholdene som førte til lavere overlevelse, blir bevart i flokkens kollektive hukommelse.»
Resultatene viser at karibuer ikke bare gjenkjenner risiko, men også deler kunnskap sosialt og bruker den til felles beslutninger. Denne kollektive læringen reduserer dødsrisikoen for enkeltindivider og øker overlevelsessjansene for hele flokken.
Gitt at Arktis varmes opp raskere enn nesten alle andre regioner på jorden, kan denne atferden være avgjørende for artens framtid. Studien viser at sosiale læringsprosesser hos ville dyr er en hittil undervurdert faktor for tilpasningsevnen til klimaendringer.
Rosamaria Kubny, PolarJournal
