Polar Journal

Follow us

News > Antarktis

Keiserpingviner foran en usikker fremtid

Rosamaria Kubny 21. March 2026 | Antarktis, Dyr, Vitenskap, West-Antarktis, Wissenschaft
For å spare energi og komme raskere frem, glir keiserpingviner på magen over isen. Med kraftige slag med luffene og fraspark med føttene «surfer» de over den frosne overflaten. (Foto: Rosamaria Kubny)

Forskere ved British Antarctic Survey har under analyse av satellittbilder langs kysten av Marie Byrd Land gjort en betydelig oppdagelse. Flere hittil ukjente mytekolonier av keiserpingviner er blitt identifisert. Observasjonen gir ny innsikt i dyrenes atferd og peker samtidig på en alvorlig trussel mot deres overlevelse.

Satellittbilde av en pingvinkoloni under myting, der de tett samlete dyrene er tydelig synlige på den antarktiske isen. (Foto: Vantor)

Forskerne ble oppmerksomme på iøynefallende brune flekker på havisen, som ved nærmere analyse viste seg å være grupper av pingviner i myting. Under mytingen fornyer fuglene hele fjærdrakten én gang i året. I denne perioden kan de ikke gå i vannet på flere uker og er fullstendig avhengige av stabil fastis. Rapporten ble publisert 25. februar 2026 på nettsiden til Communications Earth & Environment.

Den undersøkte bestanden stammer fra Rosshavet og omfatter sju hekkekolonier med opptil 40 prosent av verdensbestanden. Hver sommer tilbakelegger fuglene lange avstander for å finne egnede isområder for myting i Marie Byrd Land, hittil en region med relativt stabil, kystnær havis.

Keiserpingviner er avhengige av stabil havis både i hekketiden og under myting, som gir dem et sikkert underlag for å oppfostre avkommet. (Foto: Rosamaria Kubny)

Analysen av satellittdata over sju år viste imidlertid en dramatisk utvikling. Mellom 2022 og 2024 nådde utbredelsen av den antarktiske havisen rekordlave nivåer. I studieområdet sank isdekket fra et langvarig gjennomsnitt på rundt 500 000 kvadratkilometer til bare cirka 100 000 kvadratkilometer i 2023. Særlig hardt rammet var fastisen nær kysten.

I flere år brøt isen opp før pingvinene hadde fullført mytingen. Siden de i denne perioden verken kan svømme eller ta til seg næring, innebærer et for tidlig istap høy risiko for død som følge av utmattelse, nedkjøling og rovdyr.

Det stiplede området markerer hovedundersøkelsesområdet der Sentinel-2-data ble samlet inn over en sjuårsperiode. De små blå feltene viser områdene dekket av VHR-satellittbilder, og det mindre røde polygonet markerer området med samtidige VHR- og Sentinel-2-data. (Foto: ESA, Sentinel-2)

Konsekvensene kan allerede være synlige. I 2025 ble det, til tross for noe gunstigere isforhold, registrert bare 25 små pingvingrupper. Før 2022 var det regelmessig over hundre i samme region. Om fuglene har funnet nye myteplasser, eller om det har skjedd betydelige bestandsnedganger, er foreløpig uklart.

For keiserpingviner, som kan bli opptil 20 år gamle og først hekker i tre- til seksårsalderen, utgjør særlig dødelighet blant voksne dyr en langsiktig trussel. Som indikatorart gjenspeiler de dessuten tilstanden i hele det antarktiske økosystemet, fra havisen og krillbestandene til sel og hval.

Satellittbildet fra Sentinel-2 tatt 04.02.2022 viser i de markerte områdene mulige mytegrupper eller en guanoflekk. (Foto: ESA, Sentinel-2)

Den tilfeldige oppdagelsen av mytekoloniene tydeliggjør hvor tett keiserpingvinenes overlevelse er knyttet til stabiliteten i den antarktiske havisen og hvor sårbar denne balansen nå har blitt.

Rosamaria Kubny, Polarjournal

linkedinfacebookx
Compass rose polar journal

Bli med i Polar-Community!

Utforsk vårt polar-nyhetsbrev med flere artikler om alle polare temaer, samt arrangementer, muligheter innen polar forskning og iskart for Arktis og Antarktis.

Other articles