Keiserpingviner regnes som en «sterkt truet art»
Klimaendringene er blant de største utfordringene i vår tid og har dype konsekvenser for naturen og dyrelivet. Særlig hardt rammes arter som er avhengige av stabile isflater. Dette gjelder spesielt keiserpingvinene, som nå er klassifisert som «sterkt truet» av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Denne nye vurderingen viser tydelig hvor dramatisk leveforholdene deres har forverret seg de siste årene.
Keiserpingvinen er den største pingvinarten i verden og lever utelukkende i Antarktis. Hele livssyklusen dens er tett knyttet til tilstedeværelsen av havis. Denne isen fungerer ikke bare som leveområde, men først og fremst som hekkeplass for oppfostring av kyllingene. Nettopp denne havisen blir imidlertid stadig mindre på grunn av økende globale temperaturer. Siden 2016 er det gjentatte ganger målt rekordlave nivåer av havis i Antarktis. Når isen bryter opp for tidlig på året, før ungene kan svømme, faller hele hekkekolonier i havet, ofte med katastrofale følger. Mange unger drukner, og hele generasjoner kan gå tapt.
Tallene viser hvor alvorlig situasjonen er: Mellom 2009 og 2018 har bestanden av keiserpingviner allerede gått ned med omtrent ti prosent. I 2018 levde det anslagsvis rundt 180 000 individer. Vitenskapelige prognoser antyder at dette tallet kan halveres innen 2080 dersom utviklingen fortsetter. Klimaendringene påvirker ikke bare isen direkte, men også hele økosystemet som pingvinene er avhengige av.
Situasjonen er like alarmerende for den antarktiske pelsselen. Også denne arten er klassifisert som «sterkt truet». Bestanden har blitt mer enn halvert siden 1999 og ligger nå på rundt 944 000 dyr. En hovedårsak er nedgangen i deres viktigste næringskilde: krill. Disse små, rekelignende krepsdyrene er en grunnleggende del av næringsnettet i Antarktis. På grunn av stigende havtemperaturer trekker de imidlertid ned i dypere og kaldere vannlag. Dette gjør det stadig vanskeligere for pelsseler å finne nok mat, noe som direkte påvirker reproduksjonen og overlevelsen deres.
Også den sørlige elefantselen er rammet og er nå klassifisert som «sårbar». I tillegg til klimaendringer spiller spredningen av sykdommer en avgjørende rolle. Spesielt fugleinfluensa har forårsaket store skader de siste årene. Den har rammet flere bestander, og i enkelte kolonier har over 90 prosent av de nyfødte ungene dødd. Med økende temperaturer kan spredningen av slike sykdommer akselerere ytterligere, noe som forverrer situasjonen.
Oppgraderingen av disse artene på IUCNs rødliste er mer enn bare en vitenskapelig vurdering, det er en tydelig oppfordring til verdenssamfunnet. Den viser at konsekvensene av klimaendringene ikke lenger ligger i fremtiden, men allerede merkes i dag. Særlig sårbare økosystemer som Antarktis reagerer raskt og tydelig på endringer, og dyrene som lever der, er ofte de første ofrene.
Rosamaria Kubny, PolarJournal
