Klimaendringer demper strålingsrisikoen fra «Komsomolets»
En aktuell studie fra desember 2025 fra den norske strålevernsmyndigheten undersøker hvordan klimaendringer påvirker den mulige spredningen av radioaktive stoffer fra den sunkne sovjetiske atomubåten «Komsomolets». Ubåten sank 7. april 1989 sørvest for Bjørnøya etter at det brøt ut brann om bord. Av mannskapet på 69 personer omkom 42, mens de øvrige ble reddet av fiskebåter. Ubåten ligger siden forliset på omtrent 1 673 meters dyp i Norskehavet. Om bord finnes en atomreaktor samt to torpedoer med kjernefysiske stridshoder.
Som del av studien utviklet forskere ulike datasimuleringer for å analysere mulige scenarier for radioaktive lekkasjer. Det ble vurdert fire varianter: en kontinuerlig utslipp fra havbunnen, en kontinuerlig utslipp i hele vannsøylen, et engangsutslipp fra havbunnen samt et engangsutslipp i hele vannsøylen. For hvert scenario ble spredningen av radioaktive stoffer beregnet både under dagens forhold og under fremtidige klimaforhold.
Resultatene viser at klimaendringer har en tendens til å redusere risikoen for at radioaktive stoffer når havoverflaten. Årsaken er økt lagdeling av havvannet som følge av stigende temperaturer og endrede nedbørsmønstre. Varmere overflatevann blandes i mindre grad med de kaldere dypere lagene der vraket befinner seg. Dermed blir den vertikale transporten av radioaktive partikler vanskeligere.
De sterkeste klimarelaterte endringene ble observert i perioden 1982 til 2001, da den vertikale omrøringen av vannmassene var særlig sterk. I årene 2002 til 2021 avtok denne omrøringen, noe som også reduserte klimaendringenes påvirkning på spredningen av radioaktivitet.
Ifølge modellberegningene vil utslipp av radioaktivitet hovedsakelig spre seg i Norskehavet og delvis nå Barentshavet samt Polhavet. Langs norskekysten, særlig i områdene Lofoten, Tromsø og Kirkenes, kan konsentrasjonene øke over en periode på rundt to tiår, men vil likevel ligge betydelig under nivåene i et scenario uten klimarelaterte endringer.
Undersøkelsen ble gjennomført som del av den norske handlingsplanen for nukleær sikkerhet. Forskerne understreker at resultatene er basert på modellberegninger, og at det per i dag ikke foreligger noen akutt fare fra vraket. Målinger fra 2019 viser at utslippet av radioaktivt cesium-137 ligger på rundt 0,1 gigabecquerel per år, et nivå som er flere størrelsesordener lavere enn i årene rett etter ulykken.
Oppsummert kan det fastslås at klimaendringer i dette spesielle tilfellet kan ha en dempende effekt på spredningen av radioaktive stoffer. Likevel er kontinuerlig overvåking av vraket nødvendig for å kunne oppdage og vurdere mulige risikoer på et tidlig stadium.
Heiner Kubny, PolarJournal
