Klimaendringer driver hvalrossene nordover
Arktis varmes opp raskere enn noen annen region på jorden. Det som i vitenskapelige diagrammer nøkternt fremstår som en temperaturkurve, betyr en radikal omveltning for dyrene i nord. Skjebnen til de stillehavshvalrossene blir særlig tydelig. De trekker seg stadig lenger nordover, dit hvor isen ennå ikke har forsvunnet helt.
Aktuelle observasjoner fra Stillehavsavdelingen ved det russiske føderale forskningsinstituttet for fiskeri og oseanografi tegner et tydelig bilde. I 2025 sto den enorme hvalrosskolonien ved Serdtse-Kamen nordøst på Tsjukotka-halvøya i fokus, et sted hvor livet en gang samlet seg i overveldende mengder.
Fra 23. september til 26. oktober 2025 fulgte forskere dyrene gjennom hele deres sesongmessige aktivitetsfase. Men det de så, var mer enn en vanlig bestandsregistrering. Det var et tegn på forandring. Siden 2009 har kolonien blitt systematisk overvåket. Vandringsperioder, aldersstruktur, naturlige tap, hver detalj dokumenteres. Likevel forteller tallene nå en historie som går langt utover statistikken.
Der det tidligere presset seg opptil 100 000 hvalrosser langs kysten, var det i 2025 bare rundt 32 000 dyr igjen. Allerede i 2024 ble det registrert en markant nedgang. Kun i enkelte år, som 2012 og 2016, falt antallet midlertidig under 40 000, men nå ser det ut til at en langsiktig trend har festet seg. De store, tettpakkede koloniene som i tiår preget denne kysten, krymper.
Sammen med havisen forsvinner deres trygge leveområde. Hvalrosser er avhengige av isen som hvileplass mellom lange dykk på næringssøk. Når isen trekker seg stadig lenger ut i Nordishavet, må dyrene tilbakelegge lengre avstander, samles på land og utsettes for ekstra stress. Hvert tap av is endrer deres rytme, vandringer og overlevelse.
Langtidsstudier over tre tiår viser dype forskyvninger. Kolonier på østkysten av Kamtsjatka og i det sørlige Tsjukotka avtar eller forsvinner helt. Samtidig oppstår nye hvileplasser lenger nord. Tidligere forlatte områder langs den arktiske kysten av Tsjukotka, som ved Kapp Kozhevnikov nær Kapp Schmidt (Ryrkajpij) og ved Kapp Vankarem, blir igjen tatt i bruk. Det er som om hvalrossene følger kulden nordover.
De nyeste dataene bekrefter dermed det som har tegnet seg over flere år. Den stillehavske hvalrossen forskyver utbredelsesområdet sitt stadig lenger mot den nordligste delen av sitt leveområde. For vitenskapen er dette en tydelig indikator på de dramatiske økologiske endringene i Arktis.
For dyrene selv er det en stille, uunngåelig retrett, skritt for skritt, kilometer for kilometer, inn i en verden som stadig blir mindre.
Rosamaria Kubny, PolarJournal
