Krillfiskeriet når fangstgrensen flere måneder for tidlig
Krillfisket i Antarktis ble igjen avsluttet før tiden i 2026. Allerede 12. august var grensen på 620 000 tonn nådd i fangstområdene i Sør-Atlanteren. Forskere er imidlertid mindre bekymret for den totale mengden enn for den økende konsentrasjonen av fangstfartøy i viktige matområder for pingviner, seler og hvaler.
Antarktisk krill (Euphausia superba) er bare noen få centimeter stor, men spiller en nøkkelrolle i økosystemet i Sørishavet. Pingviner, seler, hvaler, sjøfugler og mange fiskearter er direkte eller indirekte avhengige av de små krepsdyrene som mat.
Samtidig øker krillens økonomiske betydning. Den foredles blant annet til fôr for akvakultur og til omega-3-produkter.
Den såkalte utløserterskelen for område 48, fastsatt av Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR), ligger på 620 000 tonn. I 2026 ble den allerede nådd 12. august, for andre gang på rad betydelig før den vanlige sesongavslutningen. I 2025 ble fiskeriet til og med stengt allerede 1. august.
Fangstflåten konsentrerer seg om få områder
Den totale fangstmengden er imidlertid bare en del av problemet. Havbiologen Kim S. Bernard fra Oregon State University, som har forsket på antarktisk krill i 16 år, peker først og fremst på den geografiske konsentrasjonen av fiskeriet.
Fartøybevegelsesdata fra Global Fishing Watch viser at krillflåten i 2026 hovedsakelig opererte i Bransfieldstredet og Gerlachstredet ved den antarktiske halvøya samt nordvest for Sør-Orknøyene. I store deler av resten av område 48 foregikk det derimot knapt eller ingen krillfiske.
Nettopp disse farvannene er samtidig viktige næringsområder for pingviner, seler og hvaler. Krill fordeler seg ikke jevnt i Sørishavet, men danner store, lokalt konsentrerte stimer. Dersom slike ansamlinger blir intensivt fisket, kan derfor selv en samlet sett forsiktig fastsatt fangstkvote ha lokale konsekvenser.
Beskyttelsesordningen utløpt
Frem til 2024 fantes det, i tillegg til den totale fangstkvoten, en ordning som fordelte krillfisket på ulike delområder. Formålet var å hindre at en stor del av fangsten stammer fra få økologisk særlig viktige regioner.
Denne ordningen utløp imidlertid uten at CCAMLR-medlemmene klarte å bli enige om en etterfølgende ordning. Siden da har fiskeriet i større grad konsentrert seg om enkelte områder. Ifølge Antarctic and Southern Ocean Coalition har fangsten alene i område 48.1 rundt den antarktiske halvøya økt betydelig sammenlignet med tidligere år.
Fiskerinæringen påpeker derimot at den eksisterende reguleringen fungerer: Så snart terskelen på 620 000 tonn nås, avsluttes sesongen. Dessuten utgjør denne mengden mindre enn én prosent av den krillbiomassen i område 48 som ble estimert i en stor CCAMLR-undersøkelse i 2019.
Beslutning i oktober
Dermed kommer spørsmålet om hvor det er tillatt å fiske krill, og hvordan fangstmengdene skal fordeles geografisk i fremtiden, i fokus.
På den neste årlige CCAMLR-konferansen i oktober skal det igjen drøftes en modernisert forvaltning av krillfiskeriet. Også på dagsordenen står et stort marint verneområde rundt Antarktishalvøya.
Beslutningen kan få vidtrekkende konsekvenser for økosystemet. Krill utgjør nemlig et av de viktigste grunnlagene i det antarktiske næringsnettet, og de samme stimene som fiskeflåtene er ute etter, er også næringskilde for en stor del av dyrelivet i Sørishavet.
Heiner Kubny, PolarJournal
