Polar Journal

Follow us

News > Alaska

Miljø- og klimaproblemer i Arktis

Heiner Kubny 19. January 2026 | Alaska, Arktis, Forskning, Grønland, Kandadisk Arktis
Høye konsentrasjoner av frigjort kvikksølv kan svekke hjernens funksjon og utvikling, spesielt hos barn og unge. (Foto: Rosamaria Kubny)

Tining av permafrost frigjør farlig kvikksølv

Arktis varmes opp raskere enn noen annen region på jorden, med alvorlige konsekvenser for miljø og helse. Norske forskere advarer om at den raske temperaturøkningen, som er rundt fire ganger høyere enn det globale gjennomsnittet, kan frigjøre store mengder kvikksølv som i dag er bundet i permafrosten. Blant dette finnes også metylkvikksølv, en av de giftigste formene av dette tungmetallet.

Metylkvikksølv regnes som et svært sterkt nervegift for både dyr og mennesker og er enda farligere enn elementært kvikksølv. Høye konsentrasjoner kan skade hjernens funksjon, særlig hos barn. Hvor alvorlig faren er, ble tydelig i 2023 i et urfolkssamfunn nord i Canada. Der ble det påvist en direkte sammenheng mellom psykiske problemer, høye selvmordsrater og regelmessig inntak av fisk forurenset med kvikksølv.

Typisk permafrostjord på Svalbard. (Foto: Rosamaria Kubny)

Selv om internasjonale regler, forbud og forskrifter siden begynnelsen av 2000-tallet har bidratt til å redusere menneskeskapt kvikksølvforurensning betydelig, er disse tiltakene maktesløse mot en ny, klimabetinget kilde. Det finnes foreløpig ingen effektive mottiltak mot kvikksølvet som frigjøres når permafrosten tiner.

Naturlige kilder til kvikksølv er først og fremst kvikksølvholdige bergarter. Gjennom prosesser som vulkanisme og forvitring av stein kommer metallet ut i miljøet, transporteres over store avstander og akkumuleres i økosystemer. Når det binder seg til organisk karbon, dannes metylkvikksølv, som særlig lett hoper seg opp i næringskjeder. Permafrosten fungerer her som en enorm fryser: Den bevarer plante- og dyrerester, også allerede forurensede, samt kvikksølv og dets forbindelser i tusenvis av år.

Når permafrost tiner, oppstår fargerike blomsterenger, sumpområder og små vannansamlinger. (Foto: Rosamaria Kubny)

I lang tid antok forskere at rundt 40 kilo kvikksølv per kvadratkilometer ble frigjort når permafrost tiner. En studie publisert i fjor av University of Southern California kommer imidlertid til et alarmerende resultat: Det kan i virkeligheten dreie seg om rundt 86 kilo per kvadratkilometer – mer enn dobbelt så mye som tidligere antatt.

– Permafrostjord inneholder mer kvikksølv enn alle andre jordtyper på planeten til sammen, pluss alle havene og til og med atmosfæren, advarer Josh West, professor i geovitenskap og miljøstudier ved University of Southern California. Uttalelsen hans understreker hvilken risiko som ligger i det gradvise tapet av permafrost.

Tining av de arktiske jordene er dermed ikke bare et symbol på klimaendringene, men også en konkret trussel mot mennesker og natur. Uten globale tiltak for å begrense den globale oppvarmingen kan kvikksølvet som er fanget i isen, bli et langsiktig miljø- og helseproblem av global betydning.

Heiner Kubny, PolarJournal

linkedinfacebookx
Compass rose polar journal

Bli med i Polar-Community!

Utforsk vårt polar-nyhetsbrev med flere artikler om alle polare temaer, samt arrangementer, muligheter innen polar forskning og iskart for Arktis og Antarktis.

Other articles