Når evolusjonen ikke klarer å holde tritt

Hvithvaler, narhvaler og grønlandshvaler har gjennom tusenvis av år tilpasset seg livet i Arktis. Havis preger nesten alle deler av livet deres, fra vandringsruter og beiteområder til beskyttelse mot rovdyr. Noen bestander tilbringer store deler av livet med å navigere gjennom tett pakkis eller komme opp til overflaten gjennom smale pustehull som holder seg åpne gjennom vinteren. Disse hvalene lever ikke bare i Arktis. Biologien deres har utviklet seg sammen med dette miljøet.

Men Arktis er i rask endring. Temperaturene i regionen stiger langt raskere enn det globale gjennomsnittet, og havisen fortsetter å trekke seg tilbake over store deler av Arktis. Når isen forsvinner, endres også de arktiske økosystemene. Næringsnett forskyves, vandringsmønstre endrer seg, og rovdyr som spekkhoggere beveger seg stadig lenger nord inn i områder som tidligere var beskyttet av tett havis.

En studie antyder at disse miljøendringene kan føre til et annet, mindre synlig problem. Framtidige miljøforhold kan gradvis bli dårligere tilpasset de genetiske tilpasningene dagens hvalbestander har utviklet.

For å undersøke dette analyserte forskere genomene til hvithvaler, narhvaler og grønlandshvaler i sammenheng med miljøforhold over hele Arktis. Ved hjelp av klimaframskrivninger for år 2100 estimerte de deretter hvor mye framtidige miljøforhold kan komme til å avvike fra forholdene disse hvalbestandene er genetisk tilpasset i dag.

Analysen identifiserte flere områder i Arktis der framtidig tilpasning kan bli særlig vanskelig. Det kanadiske høyarktis og Hudsonbukta dukket gjentatte ganger opp som områder med høy risiko for framtidig genetisk mistilpasning hos alle de tre hvalartene. Områdene rundt Baffinbukta, Davisstredet og Labradorhavet framsto derimot som forholdsvis mer stabile.

Ulike miljøfaktorer spilte en sentral rolle for ulike arter. Hos grønlandshval var tykkelsen på havisen særlig viktig, mens hvithvaler og narhvaler var tettere knyttet til vanntemperatur og havets produktivitet. Disse miljøforholdene påvirker hvor maten er tilgjengelig, hvordan hvalene beveger seg gjennom Arktis, og hvor godt de er beskyttet mot rovdyr.

Studien antyder også at enkelte hvalbestander kan være spesielt sårbare fordi de er sterkt tilpasset lokale forhold. Narhvalbestander er for eksempel genetisk tydelig differensiert mellom ulike regioner. Det betyr at ulike grupper over lang tid har tilpasset seg genetisk til spesifikke lokale miljøer. En narhvalbestand nord i Hudsonbukta framsto som særlig utsatt fordi den allerede viser tegn til høy innavl samtidig som den står overfor store forventede miljøendringer.

For forskerne er en av de viktigste konklusjonene i studien at evolusjon tar tid. Tilpasning skjer gradvis gjennom generasjoner etter hvert som bestander reagerer på endringer i miljøet. Klimaendringene omformer imidlertid arktiske økosystemer i løpet av bare noen få tiår. Langlivede dyr som hvaler kan få problemer med å tilpasse seg raskt nok til å holde tritt med disse endringene.

Resultatene peker også på en større endring innen bevaringsbiologi. Å beskytte arter handler kanskje ikke lenger bare om å bevare leveområder eller opprettholde bestandstall, men også om å beskytte det genetiske mangfoldet som gjør framtidig tilpasning mulig.

Mange usikkerheter gjenstår, og arktiske hvaler har allerede overlevd store miljøforandringer gjennom evolusjonshistorien sin. Likevel antyder studien at hastigheten på dagens klimaendringer kan representere en ny type utfordring. Etter hvert som havisen fortsetter å forsvinne, blir Arktis gradvis et miljø som skiller seg stadig mer fra det miljøet disse hvalene opprinnelig utviklet seg for å overleve i.

Léa Zinsli, PolarJournal