Når lyset styrer jakten – Hvordan ringseler tilpasser dykkerytmen sin til Arktis

I Polhavet avgjøres liv og overlevelse ikke bare av isdekket, men også av lyset. En ny studie fra Grønland viser at ringseler ser ut til å knytte dykkemønstrene sine tett til dagslyssykluser og byttedyrenes atferd. Dette viser igjen hvor finstemt det økologiske samspillet i det arktiske næringsnettet er.

Forskerne analyserte høyoppløselige dykkedata fra tre ringseler som tidligere var merket med satellittsendere og senere gjenfanget. I motsetning til vanlige telemetridata hadde de denne gangen tilgang til komplette dybdemålinger registrert hvert fjerde sekund, et detaljnivå som ofte går tapt i kortere datasett sendt via satellitt.

Voksne dyr følger byttets rytme

Dataene viser tydelige forskjeller mellom dyrene. To voksne hunner dykket gjentatte ganger på bestemte tider av døgnet og til bestemte dybder, et mønster som sterkt tyder på målrettet næringssøk. Særlig bemerkelsesverdig var at dykkprofilene til ett individ fra Sørøst-Grønland samsvarte svært godt med den daglige vertikale vandringen til lodde (Mallotus villosus), en viktig byttefisk. Disse stimene holder seg dypere på dagtid og beveger seg høyere opp i vannsøylen om natten.

Selene reagerte tilsynelatende direkte på dette, og dykket oftere og mer presist til dybdene der byttet var konsentrert på dagtid. Dette tyder på at ringseler aktivt tilpasser jaktstrategien sin til byttedyrenes vertikale vandringer, et klassisk eksempel på finjustert rovdyr-bytte-dynamikk i et marint økosystem.

Forskjeller mellom leveområder spilte også en rolle. I fjordsystemer med begrenset dybde forble dykkene tilsvarende grunne, mens dyr i mer åpne kystfarvann nådde betydelig større dybder. Lokal havbunnstopografi påvirker dermed indirekte jakten ved å bestemme den vertikale fordelingen av byttet.

Ungdyr dykker mindre målrettet

Et ungt hannindivid oppførte seg annerledes. Dykkemønstrene hans viste ingen tydelig døgnrytme og virket mer tilfeldige. Forskerne tolker dette som en indikasjon på at effektive jaktstrategier trolig må læres. Først med økende erfaring ser dyrene ut til systematisk å utnytte byttets daglige vandringer.

Aktiv på dagtid, roligere om natten

Hos alle tre dyrene fremkom også et annet mønster: roligere og mindre aktive dykk forekom oftere om natten. Dette tyder på at ringseler konsentrerer hovedjakten til de lysere timene, selv i den mørke arktiske høst- og vintersesongen.

Betydning for forståelsen av arktiske økosystemer

Studien understreker hvor sterkt arktiske rovdyr påvirkes av samspillet mellom lysforhold, byttedynamikk og habitat. Selv små endringer, som forskyvninger i planktonoppblomstring, endret fiskefordeling eller økende tap av havis, kan forstyrre disse fint balanserte mønstrene.

I et Arktis i rask endring gir slike høyoppløselige atferdsdata verdifulle indikasjoner på hvor følsomme marine næringskjeder kan være. Ringselen regnes som en nøkkelart i mange arktiske økosystemer, og atferden dens er derfor mer enn et zoologisk detaljspørsmål. Den er en indikator på tilstanden i hele systemet.

Marcel Schütz, PolarJournal