Norge og Russland blir enige om fiskekvoter i Barentshavet
Etter rekordlange og krevende forhandlinger har Norge og Russland kommet til enighet om fangstkvotene for 2026 i Barentshavet. Særlig stod bestanden av nordøstarktisk torsk i fokus, ettersom vern av denne bestanden har fått stadig større betydning de siste årene.
Som det norske Fiskeri- og havdepartementet opplyser, settes den totale torskekvoten for 2026 til 285 000 tonn. Dette innebærer en reduksjon på 16 prosent sammenlignet med inneværende års kvote. Ifølge departementet skal tiltaket bidra til å redusere fiskepresset betydelig. Det er den laveste torskekvoten siden 1991.
Samtidig som torskefisket begrenses ytterligere, får fiskerne lov til å ta mer hyse neste år. Den samlede kvoten for hyse økes i 2026 til 153 293 tonn, noe som er rundt 18 prosent høyere enn dagens nivå.
Norges fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss beskrev samtalene som krevende. Forhandlingene ble blant annet komplisert av børsnoteringen av to russiske fiskeriselskaper. Likevel uttrykte hun tilfredshet med resultatet. Avtalen gir et viktig bidrag til bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i nord, uttalte ministeren.
Russiske forhandlingskilder understreket samtidig at avtalen ikke innebærer noen oppheving av de norske sanksjonene mot de russiske selskapene Norebo og Murman Seafood. Moskva hadde tidligere hevdet at disse tiltakene bryter med den norsk-russiske fiskeriavtalen fra 1976. Norge innførte sanksjonene i begynnelsen av juli, få uker etter tilsvarende tiltak fra EU. Som følge av dette kalte det russiske utenriksdepartementet inn Norges chargé d’affaires og rettet skarp kritikk mot tiltakene.
Til tross for de nåværende politiske spenningene viser begge parter til den lange tradisjonen for samarbeid. I mer enn 50 år har Norge og Russland sammen regulert fangstkvotene i Barentshavet. Dette samarbeidet regnes internasjonalt som et eksempel på vellykket og bærekraftig fiskeriforvaltning.
Det vitenskapelige grunnlaget for de nye kvotene ble levert av eksperter fra Havforskningsinstituttet i Norge og det russiske forskningsinstituttet VNIRO. Den bilaterale arbeidsgruppen benyttet internasjonalt anerkjente metoder for bestandsvurdering. I tillegg ble de to landene enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026.
Heiner Kubny, PolarJournal
