Norge satser fortsatt på olje og gass fra Arktis

Norge ønsker å fortsette utbyggingen av sine olje- og gassforekomster i Barentshavet, selv om EU er kritisk til nye fossile prosjekter i Arktis. Energiminister Terje Aasland gjorde det klart at Oslo anser utbyggingen av de arktiske ressursene som nødvendig på lang sikt.

Norge ønsker å holde olje- og gassproduksjonen og eksporten på et høyt nivå så lenge som mulig, frem til 2035. Uten nye funn vil produksjonen imidlertid trolig gå betydelig ned etter 2030. Derfor blir forekomstene i Barentshavet, som hittil bare delvis er utnyttet, stadig mer sentrale.

Siden de russiske energileveransene i stor grad har falt bort, har Norge blitt enda viktigere for Europa. Landet dekker nå rundt 30 prosent av gassbehovet til EU og Storbritannia. For Oslo er videre utnyttelse av Barentshavet derfor både et økonomisk og et strategisk spørsmål.

Oslo bestemmer uavhengig av Brussel

EU har hittil støttet et stopp i nye olje- og gassutbygginger i Arktis av klima- og miljøhensyn. I lys av den endrede geopolitiske situasjonen blir denne holdningen imidlertid revurdert.

Aasland uttalte til Reuters at Norge vil ta beslutninger om sine ressurser uavhengig av EUs holdning. Skulle Europa ikke ønske å kjøpe olje eller gass fra Barentshavet, kan råvarene også selges på andre markeder.

LNG-anlegget Melkøya ved Hammerfest spiller en viktig rolle i denne sammenhengen. Derfra kan flytende naturgass eksporteres med skip til hele verden. Også Equinor ser derfor et betydelig potensial i det høye nord.

Kritikere advarer derimot mot konsekvensene av ytterligere fossile prosjekter for klimaet og de sårbare arktiske økosystemene. I tillegg tar det mange år før nye utvinningsfelt er klare for produksjon.

For Norge synes likevel retningen å være klar: Skal landet også i 2030-årene forbli en av Europas viktigste energileverandører, vil Barentshavet trolig få stadig større betydning.

Heiner Kubny, PolarJournal