Norge stopper havbunnsmineralutvinning fram til 2029
Norge har besluttet å sette planene om mineralutvinning fra dyphavet i arktiske farvann på pause minst til 2029. Beslutningen, som ble kunngjort 1. desember 2025, er en del av et politisk kompromiss knyttet til statsbudsjettet for 2026. Ingen nye lisenser vil bli tildelt i inneværende stortingsperiode, og den offentlige finansieringen av kartlegging av mineraler på havbunnen blir redusert.
Pauseringen markerer en tydelig avstand fra tidligere planer om å åpne 280 000 kvadratkilometer av den norske sokkelen for mineralaktivitet – et område nesten like stort som Italia. Havbunnen anslås å inneholde 38 millioner tonn kobber, 45 millioner tonn sink og betydelige mengder sjeldne jordarter som er avgjørende for fornybar teknologi. Arbeidet skulle opprinnelig starte rundt 2030, men moratoriet utsetter tidsplanen med minst fire år.
Forskningen ønsker mer tid velkommen
Norske forskningsinstitusjoner har reagert positivt og understreker at pausen gir nødvendig tid til å fylle kunnskapshull. Havforskningsinstituttet påpeker at det trengs fem til ti år med videre forskning før ansvarlige beslutninger kan tas. Forskere ved Universitetet i Bergen (Senter for dyphavsforskning) og Universitetet i Stavanger fremhever behovet for flere studier for å forstå mulige effekter på hydrotermale kilder, sedimentplumer og biodiversitet.
Forskerne mener de kommende årene bør brukes til å utvikle solide miljøgrunnlag og overvåkingsrammer, slik at fremtidige aktiviteter bygger på robust vitenskapelig kunnskap.
Industrien ser risiko for det grønne skiftet
Representanter for industrien oppfatter beslutningen som et tilbakeslag for Norges rolle i den globale konkurransen om kritiske råmaterialer. Selskaper argumenterer for at pausen kan forsinke tilgang til ressurser som er nødvendige for det grønne skiftet – blant annet kobber, sink og sjeldne jordarter som brukes i batterier, vindkraft og elektriske kjøretøy.
Anette Broch, administrerende direktør i Bergen-baserte Adepth Minerals, beskrev moratoriet som «skuffende, men ikke alarmerende», og understreket at havbunnsmineralutvinning fortsatt er viktig for å redusere avhengigheten av landbasert gruvedrift og sikre leverandørkjedene. Det internasjonale energibyrået anslår at etterspørselen etter mineraler som kobber og nikkel kan dobles innen 2040 – noe som understreker debattens aktualitet.
Miljøorganisasjoner feirer beslutningen
Miljøorganisasjoner som WWF og Greenpeace hilser moratoriet som en «historisk seier for naturen». De peker på at forskningsråd og offentlig press var avgjørende, og oppfordrer nå Norge til å støtte et globalt forbud mot dyphavsmineralutvinning.
Samer og arktiske lokalsamfunn krever reell medvirkning
Samiske representanter og andre arktiske samfunn ser pausen som et skritt i riktig retning, men understreker at framtidige beslutninger må baseres på ekte konsultasjoner. Bekymringene handler om mulige konsekvenser for tradisjonelle næringer som fiske og reindrift, samt for kulturell arv.
Ailo Gaup, talsperson for Sametingets miljøutvalg, uttalte:
«Arktis er vårt hjem. Selv midlertidige forstyrrelser i marine økosystemer kan påvirke fiskefelt og det kulturelle landskapet. Vi ønsker pausen velkommen, men understreker at urfolks stemmer må være styrende for framtidige beslutninger.»
EU-parlamentet og internasjonale perspektiver
Europaparlamentet følger utviklingen nøye og understreker behovet for sterke miljøtiltak og internasjonalt samarbeid. I nyere resolusjoner ber parlamentsmedlemmer om en føre-var-tilnærming til utvinning av havbunnsressurser og viser til viktigheten av å beskytte biodiversitet, klima og urfolks rettigheter.
En talsperson for Europaparlamentet kommenterte:
«Norges beslutning om å sette havbunnsmineralutvinning på pause er i tråd med EUs prioriteringer for å beskytte marine økosystemer og utvikle bærekraftige forsyningskjeder for kritiske råmaterialer.»
Utsikter framover
Moratoriet tydeliggjør et globalt dilemma: Hvordan sikre mineraler til det grønne skiftet uten å skade havets økosystemer? De neste fire årene kan bli avgjørende for forskning, regulering og bærekraftige alternativer som gjenvinning og ansvarlig landbasert gruvedrift.
De kommende årene vil vise om teknologisk utvikling kan forenes med bevaringen av sårbare økosystemer i dyphavet – en test på vår evne til å balansere den økende etterspørselen etter kritiske mineraler med de ukjente konsekvensene av å forstyrre dypet.
Lisa Scherk, PolarJournal
Vennligst merk at originalteksten ble skrevet på engelsk og tysk, og at denne teksten kun er en oversettelse.
