Ny russisk atomdrevet isbryter blir forsinket
Russlands utvidelse av sin atomdrevne isbryterflåte blir forsinket. «Tsjukotka», den neste isbryteren i prosjekt 22220-serien, skal ikke tas i bruk som planlagt i slutten av 2026, men først i 2027.
«Tschukotka» bygges ved Baltisk-verftet i St. Petersburg. Så sent som i slutten av 2025 hadde det statlige selskapet United Shipbuilding Corporation kunngjort at leveransen skulle skje i desember 2026. Nå er fristen utsatt til neste år. Årsakene til forsinkelsen er foreløpig ikke oppgitt.
Isbryterne i prosjekt 22220 utgjør ryggraden i den russiske strategien for å kunne utnytte Den nordlige sjøruten så mye som mulig gjennom hele året. Med en fremdriftskraft på rundt 60 megawatt kan de bryte gjennom is med en tykkelse på opptil omtrent tre meter. Takket være deres variable dypgang kan de brukes både i Ishavet og i de grunnere sibiriske kystfarvannene.
Fire skip i denne klassen er allerede i tjeneste: «Arktika», «Sibir», «Ural» og «Yakutia». Med «Tsjukotka» skal flåten vokse ytterligere. Deretter følger «Leningrad» og «Stalingrad», som allerede er under bygging, og som er planlagt å settes i tjeneste i henholdsvis 2028 og 2030.
Forsinkelsen kommer i en fase hvor Russland ønsker å utvide kapasiteten langs Den nordlige sjøruten ytterligere. Atomdrevne isbrytere er i denne sammenhengen særlig viktige for arktiske råvareprosjekter samt for eskortering av LNG- og oljetankere. Våren 2026 var det til tider åtte russiske atomdrevne isbrytere samtidig i innsats i den vestlige delen av den russiske Arktis.
Samtidig stiger kostnadene. Det søkes etter ytterligere finansieringskilder for «Leningrad» og «Stalingrad». Kostnadene anslås nå til rundt 85 milliarder rubler per isbryter. Blant annet diskuteres det å innføre tilleggsavgifter på last som transporteres via Den nordlige sjøruten eller russiske havner.
Forsinkelsen av «Tschukotka» viser at den videre utbyggingen av den russiske arktiske flåten fortsatt er forbundet med økonomiske og tekniske utfordringer, til tross for store investeringer.
Heiner Kubny, PolarJournal
