Nye livsformer under Denman-breen
Antarktis, et ugjestmildt og isdekket kontinent, ble lenge ansett som leveområde for bare noen få, ekstremt hardføre organismer. En ny studie fra et internasjonalt forskerteam viser imidlertid at det marine biologiske mangfoldet selv under ekstreme forhold er overraskende rikt.
Under en ekspedisjon under Denman-breen oppdaget forskere representanter for 14 ulike biologiske grupper, inkludert muligens flere hittil ukjente arter.
Liv under isen
Som en del av den vitenskapelige ekspedisjonen med det toppmoderne forskningsskipet RSV Nuyina i mars 2025, undersøkte teamet havbunnen ved foten av breen i Øst-Antarktis.
Området ble tidligere ansett som nesten ubebodd. Ved hjelp av spesielle bunngarn klarte forskerne likevel å samle prøver av en rekke marine virvelløse dyr, blant annet sjøstjerner, sjøpølser, bløtdyr og til og med blekkspruter.
Særlig bemerkelsesverdig er det at flere av de innsamlede organismene trolig representerer arter som hittil er ukjente for vitenskapen. Totalt ble representanter for 14 biologiske grupper påvist, et imponerende bevis på livets motstandskraft og mangfold selv under ekstrem kulde og måneder med mørke.
Betydning for klima- og evolusjonsforskning
De innsamlede dataene har stor vitenskapelig betydning. De gir ny innsikt i evolusjonen til antarktiske livssamfunn og muliggjør en mer presis vurdering av hvordan tilbaketrekningen av breen påvirker det globale havnivået.
Denman-breen regnes som en av de viktigste faktorene for den globale havnivåstigningen. I løpet av de siste 22 årene har den trukket seg tilbake med omtrent fem kilometer. Ifølge vitenskapelige beregninger kan en fullstendig nedsmelting av breen føre til en havnivåstigning på opptil 1,5 meter.
Forskningen på disse nyoppdagede havsamfunnene bidrar til å oppdage økologiske endringer på et tidlig stadium og gir bedre grunnlag for å forutsi den fremtidige utviklingen av planeten vår.
Genetiske analyser planlagt
Prøvene som ble samlet inn under ekspedisjonen, blir nå grundig undersøkt av spesialister innen molekylær genetikk. Målet er å avdekke hvordan organismene har tilpasset seg ekstrem kulde, høyt trykk og mangel på lys.
Resultatene kan ikke bare bekrefte nye arter, men også avdekke hittil ukjente biologiske strategier som muliggjør overlevelse under ekstreme miljøforhold.
Denne oppdagelsen understreker på en imponerende måte betydningen av vitenskapelige ekspedisjoner i Antarktis. Den åpner et nytt kapittel i forståelsen av marine økosystemer og fremhever samtidig nødvendigheten av en ansvarlig forvaltning av miljøet vårt, særlig i lys av de pågående klimaendringene.
Heiner Kubny, PolarJournal
