Økende mikroplast i Arktis
Mens verdens stormakter kjemper om kontrollen over Arktis, har en ny og uventet konkurrent stille og rolig kommet i forgrunnen: mikroplast. Hva kan man gjøre mot et forurensningsstoff som allerede har nådd Nordpolen?
Mikroplast har for lengst blitt et globalt problem. Partiklene er påvist i nesten alle regioner på jorden, fra dypet av Marianergropen til toppen av Mount Everest. Selv i menneskekroppen er de allerede blitt funnet, for eksempel i morsmelk eller i blodet. Denne utviklingen viser hvor sterkt miljøet nå er belastet av plastforurensning.
Arktis ble lenge sett på som et avsidesliggende og stort sett uberørt økosystem. I dag blir det i økende grad et oppsamlingsområde for global forurensning. Havstrømmer, vind og isbevegelser transporterer plastpartikler fra fjerne regioner til nordområdene. Der blir de fanget i isen eller tatt opp av organismer. I tillegg kan mikroplastpartikler binde miljøgifter som akkumuleres i næringskjeden.
En viktig årsak til den økende belastningen er den stadig voksende plastproduksjonen. Hvert år produseres rundt 350 millioner tonn plast globalt. En stor del av dette havner i miljøet, særlig i havene. På grunn av sollys, bølgebevegelser og mekaniske påvirkninger brytes plast ned i stadig mindre bestanddeler. Mikroplast betegner partikler med en diameter på mindre enn fem millimeter. De oppstår både ved nedbrytning av større plastbiter og direkte, for eksempel fra syntetiske tekstiler eller slitasje fra bildekk.
Konsekvensene for dyrelivet er betydelige. Mange marine organismer får i seg mikroplast gjennom maten. Dette kan føre til skader, betennelser og langsiktige helseproblemer. Særlig utsatt er dyr på toppen av næringskjeden, ettersom miljøgifter hoper seg opp i kroppen. Dermed trues ikke bare enkelte arter, men også balansen i hele økosystemet.
Til tross for økende kunnskap fra forskningen, uteblir ofte effektive tiltak. Ulike økonomiske interesser, politisk uenighet og mangel på bindende regelverk gjør et koordinert arbeid vanskelig. Uten internasjonalt samarbeid er problemet imidlertid vanskelig å løse.
Likevel finnes det tiltak som gir håp. Disse inkluderer reduksjon av plastproduksjon, utvikling av miljøvennlige materialer samt forbedringer innen resirkulering og avfallshåndtering. Det avgjørende er at disse tiltakene gjennomføres konsekvent og på globalt nivå.
Den økende belastningen av mikroplast i Arktis viser at ingen steder på jorden lenger er uberørt. Den viser også hvor tett de globale økosystemene er knyttet sammen. Om det lykkes å beskytte regionen på lang sikt, avhenger av hvor raskt og besluttsomt det internasjonale samfunnet handler.
Heiner Kubny, PolarJournal
