Permafrost: Mindre CO₂ enn fryktet?
På lang sikt kan det arktiske havet lagre betydelig mer karbon fra smeltende permafrost enn tidligere antatt. Dette er konklusjonen i en studie fra Alfred-Wegener-Institutet (AWI) og MARUM – Senter for marine miljøvitenskaper ved Universitetet i Bremen. For første gang har forskerne klart å kvantifisere hvor mye organisk karbon som slippes ut i atmosfæren fra smeltende permafrostjord, og hvor stor andel som lagres permanent i havbunnen. Resultatene ble publisert i fagbladet Nature Geoscience.
Permafrostjorden i Arktis er enorme karbonlagre. De inneholder rundt 1 300 gigatonn organisk karbon, i tillegg til store mengder i sedimentene i elvedeltaer og kystfarvann. Med den fortsatte oppvarmingen av Arktis tiner disse jordlagene i stadig større grad. Gjennom elver og eroderende kyster havner dermed stadig mer organisk materiale i Polhavet. Hittil har det imidlertid vært uklart hvor mye av dette som brytes ned av mikroorganismer og frigjøres som karbondioksid.
For sin undersøkelse analyserte forskerne sedimentkjerner utenfor permafrostkysten ved Qikiqtaruk (Herschel Island) i Nord-Canada. Avsetningene fra de siste rundt 50 årene viser at bare om lag ti prosent av det innførte organiske karbonet brytes ned av mikroorganismer og dermed omdannes til karbondioksid. Hoveddelen forblir derimot lagret i havbunnen på lang sikt.
Analysen av karbonisotopene var spesielt opplysende. Den viste at mikroorganismer klart foretrekker ferskt organisk karbon fra marine alger. Det betydelig eldre karbonet fra permafrostavsetningene omdannes derimot bare langsomt. Dette tyder på at smeltende permafrost muligens bidrar mindre til utslipp av ytterligere klimagasser enn tidligere antatt. Forskerne understreker imidlertid at en del av karbonet kan brytes ned allerede under transporten fra land til hav.
I tillegg til virkningene på klimaet påvirker tilførselen av permafrostmateriale også kystvannene i Arktis. Grumset vann og oppløste organiske stoffer endrer lysforholdene og kan dermed påvirke algeproduksjonen og til slutt hele den marine næringskjeden. Disse sammenhengene skal undersøkes nærmere fra 2027 i forbindelse med den internasjonale forskningskampanjen Arctic Pulse.
Studien gir dermed viktige nye innsikter i hvilken rolle Arktis spiller som karbonlager fra smeltende permafrost, og forbedrer grunnlaget for fremtidige klimamodeller.
Heiner Kubny, PolarJournal
