Plan for beskyttelse av isbjørner vedtatt frem til 2028

De fem landene der isbjørner har sitt naturlige leveområde, er blitt enige om en ny internasjonal handlingsplan for å beskytte arten. Russland, USA, Canada, Norge og Danmark (Grønland) besluttet å styrke samarbeidet sitt frem til 2028 for å sikre isbjørnbestandenes langsiktige framtid.

Avgjørelsen ble tatt på det niende møtet mellom avtalepartene i avtalen fra 1973 om vern av isbjørner. Møtet fant sted digitalt i slutten av januar 2026, under dansk ledelse, og samlet representanter fra de ansvarlige naturvernmyndighetene i alle utbredelseslandene. I fokus sto både en evaluering av tidligere tiltak og fastsettingen av kursen for de kommende årene.

Først gjorde deltakerne opp en felles status for den sirkumpolare handlingsplanen 2015–2025. Dette programmet regnes som en milepæl i internasjonal isbjørnforskning. I løpet av de siste ti årene har forskere utarbeidet detaljerte kart over bestands­tetthet i hele Arktis, utviklet et felles system for registrering av konflikter mellom mennesker og bjørner, og vurdert forutsetningene for en omfattende telling av dyrene i Polhavet.

Et særlig fokus ble rettet mot bidraget fra den russiske delegasjonen. De presenterte nye data om beskyttelsen av isbjørner både innenfor og utenfor strengt vernede naturområder. Dette omfattet observasjoner fra avsidesliggende regioner som Frans Josefs land og Bjørnøyene, samt modellberegninger som identifiserer særlig egnede hiområder for drektige hunner. Disse tilfluktsstedene anses som avgjørende for reproduksjonssuksess og dermed for artens overlevelse.

Den nylig vedtatte handlingsplanen legger fram til 2028 vekt på styrket vitenskapelig overvåking, konsekvent vern av viktige leveområder og tettere internasjonal samordning. Fagfolk fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) samt arbeidsgrupper under Arktisk råd skal følge opp og evaluere gjennomføringen.

Isbjørnen er mer enn bare et ikonisk dyr i det høye nord. Som toppredator reagerer den særlig følsomt på endringer i leveområdet sitt. Dens tilstand regnes derfor som en indikator på helsen til hele Arktis. Hvor vellykket den nye handlingsplanen blir, vil ikke minst avhenge av om de involverte statene klarer å videreutvikle samarbeidet sitt i møte med økende økologiske og geopolitiske utfordringer.

Rosamaria Kubny, PolarJournal