Positiv utvikling – mindre PFAS i hvaler

Gode nyheter fra miljøforskningen: Belastningen av havene med såkalte PFAS-kjemikalier ser ut til å være på retur. En fersk studie viser at konsentrasjonen av disse miljøgiftene i kroppen til grindhval i Nord-Atlanteren har sunket med rundt 60 prosent siden toppnivået.

Resultatene bygger på analyser av vevsprøver fra perioden 1986 til 2023. Det ble undersøkt lever- og muskelprøver fra grindhval (Globicephala melas), som som tannhvaler befinner seg øverst i den marine næringskjeden og derfor regnes som viktige indikatorer på havforurensning. Studien ble gjennomført av et forskerteam ved Harvard University og publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) har blitt produsert industrielt siden slutten av 1940-tallet. På grunn av de ekstremt stabile fluor-karbon-bindingene omtales de ofte som «evighetskjemikalier». De brukes i en lang rekke hverdags- og industriprodukter, blant annet kosmetikk, belagte kjøkkenredskaper, tekstiler, brannslukkingsskum og elektroniske apparater. Rester av disse stoffene kan påvises over hele verden i miljøet og i levende organismer – også i menneskekroppen.

På grunn av dokumenterte helse- og miljørisikoer har særlig langkjedede PFAS blitt gradvis forbudt siden begynnelsen av 2000-tallet. Den nye studien viser at disse tiltakene har hatt effekt. Fire PFAS-forbindelser av den eldre generasjonen utgjorde riktignok rundt tre fjerdedeler av de målte organiske fluorforbindelsene i hvalvevet, men etter en topp i 2011 sank nivåene betydelig frem til 2023.

Forskerne valgte bevisst å ikke måle enkeltstående PFAS-forbindelser. I stedet bestemte de den totale mengden organiske fluorforbindelser, ettersom nyere PFAS-alternativer med kortere kjeder er vanskeligere å påvise. Modellberegninger viser også at tidsforsinkelsen mellom forbud og målbar nedgang skyldes langsomme transportprosesser i havet.

– Stans i produksjonen – først frivillig, senere gjennom lovgivning – har vist seg å være svært effektiv for å redusere konsentrasjonene av disse kjemikaliene, både nær utslippskildene og i fjerntliggende økosystemer, forklarer førsteforfatter Jennifer Sun.

Studien gir dermed et sjeldent positivt signal: Konsekvent regulering av langlivede miljøgifter kan på lang sikt føre til en målbar avlastning selv i avsidesliggende marine økosystemer.

Rosamaria Kubny, Polarjournal