Trump snakker om Grønland og arktisk sikkerhet under WEF
21. januar 2026 – Under sitt tale på World Economic Forum (WEF) i Davos understreket USAs president Donald Trump på nytt den sikkerhetspolitiske betydningen av Grønland. Trump beskrev den arktiske øya som et sentralt strategisk område for forsvaret av Nord-Amerika og den vestlige alliansen, og viste til dens geografiske beliggenhet mellom Nord-Amerika og Europa samt den økende sikkerhetspolitiske betydningen av Arktis. På bakgrunn av klimaendringer, nye sjøruter og økende aktivitet fra Russland og Kina uttalte han at Grønland spiller en viktig rolle for tidligvarslingssystemer, rakettforsvar og militær logistikk. Trump gjorde det klart at USA etter hans syn anser et styrket sikkerhetspolitisk engasjement i regionen som nødvendig. Samtidig uttrykte han forventninger til allierte partnere, særlig Danmark, når det gjelder det sikkerhetspolitiske ansvaret for Grønland. I denne sammenhengen viste Trump til USAs historiske rolle, som siden andre verdenskrig og under den kalde krigen i betydelig grad har bidratt til den militære sikringen av Grønland og det nordatlantiske området. Etter hans syn består dette ansvaret fortsatt i dag. Trump utelukket uttrykkelig bruk av militær makt, men understreket at samtaler og forhandlinger er nødvendige for å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene i Arktis.
19. januar 2026 – De siste dagene har spenningene rundt Grønland fortsatt å tilta. Bakgrunnen var gjentatte uttalelser fra USAs president Donald Trump, som på nytt understreket sitt krav om sterkere amerikansk kontroll over den arktiske øya og igjen tok til orde for å legge økonomisk press på internasjonale partnere. I Washington ble det fremhevet at Grønland, sett fra USAs side, spiller en sentral rolle for nasjonal og kollektiv sikkerhet i Arktis.
Samtidig inntok europeiske NATO-land tydeligere standpunkter. Danmark og flere allierte signaliserte, både i interne drøftinger og i offentlige uttalelser, at de er villige til å styrke den militære tilstedeværelsen på Grønland på lang sikt. Målet er å demonstrere europeisk handlekraft i Arktis, samtidig som det understrekes at sikkerhetspolitiske spørsmål knyttet til Grønland skal håndteres innenfor eksisterende alliansestrukturer og med respekt for Kongeriket Danmarks suverenitet.
I diplomatiske kretser ble Trumps retorikk i økende grad tolket som et strategisk pressmiddel som går utover ren symbolpolitikk. Observatører pekte på at presidentens gjentatte tidsangivelser, kombinert med koblingen mellom Grønland-spørsmålet og handelspolitiske virkemidler, kan tyde på en bevisst eskaleringsstrategi. Samtidig forble det uklart hvilke konkrete tiltak Washington faktisk er villig til å iverksette på kort sikt.
Det tegner seg dermed et stadig mer polarisert bilde: Mens USA har skjerpet sine sikkerhetspolitiske krav knyttet til Grønland, har europeiske NATO-partnere rykket tettere sammen og understreket betydningen av multilaterale løsninger. Grønland selv forble i denne fasen gjenstand for internasjonal maktprojeksjon – uten at øyas politiske framtid ble konkret gjenforhandlet.
17.01.2026 – USAs president Donald Trump har på nytt lagt press på internasjonale partnere og antydet at land som ikke støtter sterkere amerikansk kontroll over Grønland, kan bli møtt med straffetoll. Republikaneren begrunnet uttalelsene med USAs strategiske og sikkerhetspolitiske interesser i Arktis.
16.01.2026 – Danmark og flere europeiske NATO-allierte ønsker en mer permanent militær tilstedeværelse på Grønland for å styrke sikkerheten i Arktis. Danmarks forsvarsminister uttalte at det, i tillegg til styrkede danske styrker, skal utplasseres allierte soldater fra land som Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Finland og Nederland på roterende basis, som et tegn på europeisk besluttsomhet i møte med økende geopolitiske spenninger i Arktis.
09.01.2026 – Donald Trump sier han vil sikre Grønland – «enten de liker det eller ikke»
USAs president Donald Trump har gjentatt sitt krav om at USA må handle aktivt når det gjelder Grønland, og om nødvendig også ta i bruk harde tiltak for å bringe den strategisk viktige øya under amerikansk kontroll. «Vi kommer til å gjøre noe når det gjelder Grønland, enten de liker det eller ikke», sa Trump på en pressekonferanse i Det hvite hus, ifølge flere medier.
Trump begrunnet den harde retorikken med at Russland eller Kina kan overta øya dersom USA ikke handler. «Vi vil ikke ha Russland eller Kina som naboer», uttalte han, og la til at han foretrekker en avtale – «den enkle veien» – men at «hvis vi ikke gjør det på den enkle måten, så gjør vi det på den harde måten». På spørsmål om en mulig kjøpesum til Danmark sa Trump at han foreløpig ikke snakker om penger, «men kanskje senere».
Trump beskrev kontroll over Grønland som en nasjonal sikkerhetsprioritet for USA og hevdet at den eksisterende amerikanske militære tilstedeværelsen ikke er tilstrekkelig for å sikre langsiktig sikkerhet. Han understreket at området må eies, ikke bare forsvares.
Danmark og europeiske allierte reagerte fortsatt med sterke protester på Trumps uttalelser og understreket at Grønlands fremtid utelukkende må avgjøres av befolkningen der og av Kongeriket Danmark.
06.01.2026 – USAs president Donald Trump har på nytt erklært at Grønland er en «nasjonal sikkerhetsprioritet» for USA. Dette opplyste Det hvite hus i en skriftlig uttalelse som Reuters har omtalt.
Uttalelsen ble gitt som svar på flere spørsmål fra nyhetsbyrået.
«President Trump har gjort det klart at ervervet av Grønland er en nasjonal sikkerhetsprioritet for USA», heter det i uttalelsen. Videre fremgår det at dette er avgjørende for å avskrekke USAs motstandere i Arktis-regionen. Det heter også at Trump sammen med sitt team diskuterer ulike muligheter for å «følge dette viktige utenrikspolitiske målet videre». «Og selvsagt står bruken av det amerikanske militæret til enhver tid som et alternativ for øverstkommanderende», heter det videre i uttalelsen ifølge Reuters.
06.01.2026 – Stephen Miller bekrefter hard amerikansk linje i CNN-intervju
Stephen Miller, ektemann til Katie Miller og nær rådgiver for Donald Trump (stedfortredende stabssjef), understreket på nytt USAs holdning i Grønland-spørsmålet i et intervju med den amerikanske TV-kanalen CNN natt til i dag. Miller stilte åpent spørsmål ved hvilket rettslig grunnlag Danmark hevder eierskap til Grønland på, og spurte videre hvordan Grønland i det hele tatt ble en dansk koloni.
Miller forklarte at det siden starten av den nåværende Trump-administrasjonen – og allerede under Trumps første presidentperiode – har vært USAs offisielle posisjon at Grønland bør være en del av det amerikanske sikkerhetsapparatet. Han avviste riktignok uttrykkelig ideen om en militær intervensjon, men la samtidig til at «ingen vil kjempe militært mot USA» når det gjelder Grønlands framtid.
Som begrunnelse uttalte Miller at USA, som den ledende makten innen NATO, trenger kontroll over Grønland for å sikre Arktis og beskytte alliansens strategiske interesser. Uttalelser fra Danmarks statsminister Mette Frederiksen, om at alt ville stoppe opp dersom USA angrep et annet NATO-land, avviste Miller.
US-korrespondenten for den danske allmennkringkasteren DR vurderer Millers uttalelser som et tydelig signal om at dette ikke bare er retorikk, men en fast del av amerikansk regjeringspolitikk. Selv om intervjuet ikke innebærer et nytt eskaleringstrinn, understreker det at Washington følger sine ambisjoner når det gjelder Grønland langsiktig og konsekvent – uavhengig av innvendinger fra Danmark eller Grønland.
05.01 2026 – Ombord på Air Force One ønsket Donald Trump i første omgang ikke å uttale seg om Grønland.
På spørsmål fra en journalist om han planla å «gå til handling» i Grønland-saken, unnvek USAs president å svare direkte. Jeg vil ikke snakke om Grønland. Jeg vil snakke om Venezuela, Russland og Ukraina, sa Trump. Temaet slapp ham likevel ikke helt. Kort tid senere tok Trump selv opp saken igjen og viste til en oppsiktsvekkende tidsramme.
Vi vil ta oss av Grønland om rundt to måneder. La oss snakke om Grønland om 20 dager, sa han, uten å forklare hvorfor han viste til akkurat denne perioden. Innholdsmessig gjentok presidenten sine sikkerhetspolitiske argumenter. Fra USAs perspektiv er Grønland av avgjørende betydning for nasjonal sikkerhet. Vi trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet, sa Trump, og hevdet at området for tiden er fylt av kinesiske og russiske skip. Samtidig uttrykte han tvil om Danmarks rolle. Ifølge Trump vil Danmark ikke være i stand til å håndtere de sikkerhetspolitiske utfordringene på Grønland. Med et spydig tonefall la han til at Danmark nylig hadde styrket sikkerheten ved å legge til «én hundeslede».
Det er sant. De mente det var et godt tiltak, sa han til de fremmøtte journalistene. Trump trakk også EU inn i sin argumentasjon. EU trenger at vi får det, sa han med henvisning til Grønland. – Og det vet de.
Når og i hvilken form USA vil følge opp Grønland-spørsmålet videre, er fortsatt uklart. Det som imidlertid står klart, er at Trump – til tross for sin innledende tilbakeholdenhet – fortsatt tillegger den arktiske øya stor strategisk betydning.
04.01.2026 – Provoserende Grønland-innlegg skaper diplomatisk irritasjon
Et innlegg på sosiale medier fra Katie Miller utløste internasjonal kritikk 3. januar 2025 og forsterket de geopolitiske spenningene rundt Grønland. Miller er en amerikansk kommunikasjonsrådgiver som under Donald Trumps første presidentperiode blant annet arbeidet som talsperson i det amerikanske departementet for innenrikssikkerhet, samt i kretsen rundt daværende visepresident Mike Pence. Hun regnes fortsatt som en del av det Trump-nære politiske miljøet. Miller er gift med Stephen Miller, en av Donald Trumps mest innflytelsesrike og omstridte rådgivere, som var sentral i utformingen av USAs innvandringspolitikk.
På plattformen X publiserte hun et bilde av Grønland, lagt over med det amerikanske flagget og ordet «SOON».
Innlegget ble av mange tolket som en provoserende antydning og satt i sammenheng med tidligere uttalelser fra Trump, som gjentatte ganger har uttrykt stor interesse for Grønland. Selv om det dreide seg om en privat publisering, ble innlegget oppfattet som et politisk signal på grunn av Millers bakgrunn og offentlige rolle. Det kom raskt kritikk fra både Danmark og Grønland. Diplomatiske representanter understreket Grønlands territorielle integritet og dets status som et selvstyrt område innenfor Kongeriket Danmark. Tonen i innlegget ble beskrevet som upassende og som en tilsidesettelse av både politiske realiteter og interessene til den grønlandske befolkningen, ifølge diplomatiske kilder.
Innlegget på X er senere blitt fjernet.
