Putin godkjenner Nordpol-base og flere arktiske prosjekter gjennom dekret

Russlands president Vladimir Putin ga 15. desember ordre ved dekret om etableringen av en ikke-permanent isbase ved Nordpolen. Den planlagte Artur Tsjilingarov-isbasen skal etableres på arktisk drivis nær Nordpolen og skal både tjene vitenskapelige formål og gi mulighet for tidsbegrensede opphold for ulike besøkende, inkludert turister. Observatører antar at prosjektet, i tillegg til forskning og turisme, også ivaretar geopolitiske og strategiske interesser. De første oppholdene i den nye leiren er planlagt til april 2026.

Ifølge offisielle opplysninger gjennomføres prosjektet i samarbeid med Det russiske geografiske selskap (Russian Geographical Society) og Det russiske vitenskapsakademiet. Leiren er oppkalt etter Artur Tsjilingarov, som døde i 2023 og regnes i Russland som en sentral skikkelse innen arktisk forskning.

Drift av stasjonære installasjoner på drivis har blitt stadig vanskeligere de siste årene. Årsaken er den pågående uttynningen og destabilisering av den arktiske havisen. Den tidligere privat organiserte Barneo Ice Camp, som tidvis fungerte som en sesongbasert plattform for internasjonal forskning og ekspedisjoner, kunne sist drives regelmessig i 2018. Også andre drivisstasjoner, blant dem den russiske stasjonen «Nordpol-40», måtte i løpet av det siste tiåret avvikles tidlig på grunn av ustabile isflak. Slike stasjoner har, i tillegg til vitenskapelige formål, også hatt symbolske funksjoner i sammenheng med arktisk tilstedeværelsespolitikk.

Brukskonsept og logistikk

Den planlagte Tsjilingarov-basen er utformet som en kombinert forsknings- og besøksinstallasjon.
Et opphold på inntil fem dager skal koste minst 3,7 millioner rubler (om lag 40 000 euro). Bruken er begrenset til april måned, som regnes som et relativt stabilt tidsvindu før stigende temperaturer ytterligere reduserer isens stabilitet.

Prisen gjenspeiler den betydelige logistiske innsatsen som kreves for å etablere og drive en slik leir i høyarktis. Dette omfatter forberedende arbeider, opp- og nedmontering av infrastruktur, charterfly fra Krasnojarsk og Khatanga, spesialisert utstyr samt medisinske og sikkerhetsmessige tiltak. Det er fortsatt uklart om det planlegges samarbeid med det tidligere Barneo-leiren.

Klimatiske og tekniske rammebetingelser

Faglige vurderinger peker på økende risiko ved bygging og drift av installasjoner på drivende havis. Flerårig, tykk is, som tidligere fungerte som et pålitelig fundament, har blitt betydelig sjeldnere i høyarktis. Sprekkdannelser som følge av høyere temperaturer, økt isdrift samt en generell mangel på tilstrekkelig tykk is øker de operative usikkerhetene.

Internasjonale aktører flytter derfor i økende grad polarforskning til alternative plattformer, særlig forskningsisbrytere eller flytende stasjoner. Siden denne sommeren har for eksempel den nybygde franske drivende forskningsplattformen «Tara Polar Station» vært i drift i pakkisen rundt Nordpolen. Plattformen fungerer som et mobilt vitenskapelig laboratorium i arktisk havis, drives av Fondation Tara Océan og har som mål å samle langsiktige data om økosystemer, klimaendringer og biologisk mangfold i det sentrale Arktiske hav.
Også Russland benytter slike konsepter som supplement. Siden 2022 har den isresistente, flytende forskningsplattformen «Severny Polyus» vært i operativ drift, og den er mindre avhengig av stabiliteten til enkeltstående isflak.

Politisk kontekst

Dekretet om etableringen av isbasen står i sammenheng med Putins deltakelse på den 17. kongressen til Det russiske geografiske selskap i oktober. Der understreket han betydningen av geografisk forskning for russisk statlig planlegging og vitenskapelig utvikling, og foreslo å erklære 2027 som «Geografiens år».

I etterkant av kongressen godkjente den russiske presidenten en utvidet katalog over statlige oppdrag. I tillegg til deltakelse i oppbyggingen av Tsjilingarov-basen omfatter denne utviklingen av en enhetlig statlig lærebokserie for skolefaget geografi, samt utarbeidelsen av ekspedisjons- og utdanningsprogrammer. Ifølge offisielle planer skal disse også inkludere aktiviteter i de russisk-okkuperte områdene av Ukraina, Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson.

Samlet sett må prosjektet med Nordpol-isbasen betraktes både som et vitenskapelig initiativ og som en del av Russlands arktiske politikk. Den faktiske gjennomføringen og varigheten av prosjektet vil i stor grad avhenge av klimatiske, tekniske og logistiske rammebetingelser i årene som kommer.

Artur Nikolajevitsj Tsjilingarov (1939–2023) var en russisk polarforsker, oseanolog og politiker. Han ble født 25. september 1939 i Leningrad (dagens St. Petersburg). Tsjilingarov deltok i en rekke arktiske og antarktiske ekspedisjoner og ledet flere av dem.

Han ble internasjonalt kjent i 2007 gjennom ekspedisjonen «Arktika-2007» til Nordpolen, der han spilte en nøkkelrolle. Under oppdraget nådde de russiske dyphavsfarkostene Mir-1 og Mir-2 havbunnen ved Nordpolen og plasserte et russisk titanflagg der – en hendelse som vakte global oppmerksomhet rundt arktisk geopolitikk. Han var også medlem av den russiske statsdumaen og mottok en rekke utmerkelser, blant annet titlene Helt av Sovjetunionen og Helt av Den russiske føderasjon.
Artur Tsjilingarov døde 1. august 2023 etter lang tids sykdom.

Marcel Schütz, PolarJournal

Vennligst merk at originalteksten er utarbeidet på tysk, og at denne versjonen kun er en oversettelse.