Pyramiden, frosset i tid

Pyramiden blir ofte omtalt som en spøkelsesby, men den tidligere sovjetiske bosetningen ved Billefjorden virker mindre forlatt enn frosset i tid. Gruvebyen på den norske øygruppen Svalbard har holdt seg bemerkelsesverdig godt bevart siden kullproduksjonen opphørte i 1998. Boligblokker står fortsatt under bratte arktiske fjell, falmede mosaikker pryder offentlige bygninger, og verdens nordligste Lenin-statue skuer fremdeles utover bosetningen.

Pyramiden ble opprinnelig grunnlagt av Sverige i 1910 og solgt til Sovjetunionen i 1927, før stedet ble utviklet som et idealsamfunn i Arktis. Til tross for den isolerte beliggenheten hadde byen både skole, bibliotek, idrettshall, musikkrom og til og med svømmebasseng. Innbyggerne holdt også husdyr og drev drivhus i et forsøk på å skape et så normalt hverdagsliv som mulig langt nord for polarsirkelen.

I dag ankommer besøkende Pyramiden enten med båt om sommeren eller med snøscooter over det frosne landskapet om vinteren. Selv om store deler av bosetningen står tom, er hotellet fortsatt i drift, og en liten gruppe ansatte bor sesongvis i Pyramiden for å vedlikeholde bygningene og ta imot gjester. Siden 2022 har besøkende og reiselivsaktører på Svalbard vist større tilbakeholdenhet overfor turer knyttet til de russiske bosetningene. Svalbards offisielle reiselivsorganisasjon, Visit Svalbard, promoterer heller ikke lenger slike turer på sine plattformer.

Inne i mange av de forlatte bygningene finnes fortsatt spor etter hverdagslivet som en gang var. Stoler står fremdeles pent oppstilt i klasserommene, og et piano står fortsatt i kulturhuset. Enkelte steder kan man fortsatt finne tørkede planter flere tiår etter at bosetningen ble forlatt. Det føles merkelig intimt å bevege seg gjennom bygningene, som om hverdagslivet bare nylig hadde blitt satt på pause.

Utenfor er naturen langsomt i ferd med å ta stedet tilbake. Måker hekker langs vinduskarmene mens det arktiske klimaet fortsetter å slite ned fasadene år for år. Gjenstandene som er etterlatt, sammen med størrelsen på selve bosetningen, gir inntrykk av et sted som befinner seg et sted mellom historie, minner og den omkringliggende arktiske villmarken.

Léa Zinsli, PolarJournal