Rekordkjerne gir ny innsikt i Vest-Antarktis
Et internasjonalt forskerteam har hentet opp den hittil lengste sedimentkjernen som noen gang er boret under et isdekke, et vitenskapelig gjennombrudd for klimaforskningen. Den 228 meter lange prøven av slam og stein ble tatt opp under 523 meter is ved Crary Ice Rise, på kanten av det vestantarktiske isdekket. Det avsidesliggende borestedet ligger mer enn 700 kilometer fra de nærmeste forskningsstasjonene i Antarktis.
Kjernen ble hentet opp som en del av det internasjonale prosjektet SWAIS2C (Sensitivity of the West Antarctic Ice Sheet to 2°C), og foreløpige analyser viser at den strekker seg opptil 23 millioner år tilbake i tid. Den inneholder et unikt klimaarkiv fra tidligere varmeperioder i jordens historie, inkludert faser der de globale gjennomsnittstemperaturene lå betydelig mer enn 2°C over førindustrielt nivå.
Det vestantarktiske isdekket inneholder nok is til å heve det globale havnivået med 4 til 5 meter dersom det skulle smelte fullstendig. Satellittmålinger fra de siste tiårene viser allerede et akselererende massetap. Det har imidlertid vært uklart hvor følsomt isdekket er for en oppvarming over 2°C. Den nye sedimentkjernen gir for første gang direkte geologiske bevis fra randsonen av selve isdekket, et avgjørende grunnlag for mer presise klimamodeller.
Særlig oppsiktsvekkende er funn av skjellfragmenter og rester av lysavhengige marine organismer. Disse viser at det tidligere har vært åpent hav på dette stedet, der det i dag ligger rundt 500 meter tykk is. Funnene tyder på tidligere tilbaketrekningsfaser eller kanskje til og med en delvis kollaps av isdekket. Den pågående detaljerte dateringen og analysen skal avklare når disse fasene fant sted, og hvilke miljøforhold som utløste dem.
Ekspedisjonen i sesongen 2025/26 stilte enorme tekniske og logistiske krav. Et 29 personer stort team av forskere, ingeniører og polareksperter bodde i nesten ti uker i en avsidesliggende feltleir på isen. Ved hjelp av en varmtvannsborer ble det først smeltet et 523 meter dypt hull gjennom isen. Deretter ble over 1300 meter med borerør brukt for å nå sedimentene under. Tidligere boreforsøk hadde mislyktes på grunn av tekniske problemer, og den vellykkede gjennomføringen regnes derfor som en betydelig teknologisk milepæl i antarktisk forskning.
Sedimentkjernen er nå transportert til Scott-basen og vil videre bli sendt til New Zealand. Derfra skal prøver fordeles til forskningsinstitusjoner i de deltakende landene. Det internasjonale teamet er allerede i gang med å analysere klimainformasjonen som er lagret i kjernen.
De innsamlede dataene skal bidra vesentlig til å bedre anslå den fremtidige utviklingen av det vestantarktiske isdekket og den mulige globale havnivåstigningen i en verden med fortsatt oppvarming.
Heiner Kubny, PolarJournal
