Polar Journal

Follow us

News > Arktis

Russland planlegger å heve sunkne ubåter

Heiner Kubny 16. January 2026 | Arktis, Politikk, Russisk Arktis
Natten mellom 29. og 30. august 2003 sank ubåten K-159 fra Nordflåten under slep til avhending, nordvest for øya Kildin, kort før den nådde målet sitt, på 238 meters dyp. (Foto: Bellona)

Den russiske regjeringen har tatt med midler til heving av de sunkne sovjetiske atomubåtene K-27 og K-159 i utkastet til føderalt budsjett for årene 2026 til 2028. Dette fremgår av opplysninger fra det statlige atomkonsernet Rosatom. Forberedelsene til arbeidet skal starte i 2026, mens selve hevingen er planlagt fra 2027.

Ifølge Rosatoms pressetjeneste setter budsjettutkastet av midler fra og med 2027 til «sanering av de arktiske havområdene for sunkne og oversvømte strålingsfarlige installasjoner». Allerede i 2026 skal de første forberedende tiltakene igangsettes. Rosatom opplyste ikke om den konkrete størrelsen på de avsatte midlene. Finansdepartementet avslo å kommentere og viste til at denne delen av budsjettet ikke offentliggjøres.

1: 2 reaktorer uten brukt kjernebrensel 2: 2 reaktorer uten brukt kjernebrensel og 60 % av kjernebrenselet fra isbryteren Lenin i containere 3: 6 reaktorer med uran, 10 uten kjernebrensel, 11 000 containere med radioaktivt avfall 4: Ubåt K-27 med to reaktorer 5: 3 reaktorer med og 3 uten kjernebrensel (Grafikk: Heiner Kubny)

Av den forklarende begrunnelsen til budsjettutkastet fremgår det at det statlige programmet «Utvikling av det kjernefysiske industrikomplekset» skal tilføres totalt 283,4 milliarder rubler (2,9 milliarder euro) over en treårsperiode. Innenfor dette programmet er det planlagt en tiltakspakke for sikker håndtering av radioaktivt avfall samt bevaring og avhending av nukleære etterlatenskaper. Det er satt av 10,5 milliarder rubler i 2026, 10,7 milliarder rubler i 2027 og 10,6 milliarder rubler i 2028.

Etterlatenskaper fra sovjettiden

Ubåtene K-27 og K-159 er blant totalt sju sovjetiske og russiske atomubåter som har sunket i verdenshavene i ulike år. På verdensbasis regnes dermed ni atomubåter som sunket, inkludert to amerikanske.

K-27 ble bygget som den eneste ubåten i prosjekt 645 med en reaktor som brukte flytende metall som kjølemiddel, en bly–vismut-legering. Ubåten ble tatt i bruk i 1963 og ble den gang ansett som teknologisk avansert. Etter en alvorlig reaktorulykke i 1968, der hele mannskapet ble utsatt for stråling og ni sjømenn omkom, ble fartøyet tatt ut av tjeneste. På grunn av manglende egnede avhendingsmuligheter ble K-27 senket i Karahavet nær Novaja Semlja i 1981, på rundt 75 meters dyp.

K-159, som tilhørte den første serien sovjetiske atomubåter med trykkvannsreaktor, var også i tjeneste siden 1963. Etter at den ble tatt ut av drift, sank den i 2003 under slep til opphugging nær øya Kildin i Barentshavet.

K-27 var en atomubåt i den sovjetiske marinen. Den var et forsøksfartøy som fikk to flytende metallkjølte reaktorer i stedet for de vanlige trykkvannsreaktorene i skroget. Den ble rammet av en reaktorskade i 1968 og ble kjent for offentligheten gjennom senkingen i 1982 og de påfølgende miljøfarene. (Foto: Bellona)

Økende hastverk

Eksperter og representanter for statlige myndigheter har i årevis pekt på nødvendigheten av å heve begge vrakene. En sentral risiko er den pågående korrosjonen av skrogene, som ytterligere svekker fartøyenes strukturelle stabilitet. Fagfolk advarer om at en senere heving kan bli teknisk stadig mer krevende og risikabel. Rosatom anslo allerede i 2021 kostnadene for hevingen til rundt 24,4 milliarder rubler.

Med at midler nå er tatt inn i budsjettutkastet, kommer den lenge omdiskuterte hevingen for første gang inn i en konkret tidsramme. Om de planlagte tiltakene faktisk blir gjennomført som forutsatt, vil imidlertid også avhenge av tekniske og økonomiske detaljer som hittil ikke er offentliggjort.

Heiner Kubny, PolarJournal

linkedinfacebookx
Compass rose polar journal

Bli med i Polar-Community!

Utforsk vårt polar-nyhetsbrev med flere artikler om alle polare temaer, samt arrangementer, muligheter innen polar forskning og iskart for Arktis og Antarktis.