Russland tester ny stratosfæreteknologi i høyarktis
De eksperimentelle oppskytningene fra en atomdrevet isbryter var de første russiske testene av denne typen i Arktis. Testene undersøkte nye metoder for kommunikasjon og miljøovervåking på høye breddegrader.
Testene, som ble gjennomført i august, var opprinnelig planlagt ved Nordpolen, men sterk vind førte til at planene måtte endres. Til slutt ble to oppskytninger til stratosfæren gjennomført fra den atomdrevne isbryteren 50 Let Pobedy. Ifølge medieomtale deltok Murmansk arktiske universitet (MAU) i prosjektet sammen med flere russiske private, statlige og ideelle aktører. Harbin Institute of Technology i Kina deltok også.
Den første oppskytningen fant sted ved 90° nord. En stratosfærisk radiosonde med en FM-sender nådde en høyde på mer enn 30 kilometer. RUVDS, et av de russiske selskapene som deltok i prosjektet, sier at dette, så langt selskapet kjenner til, var første gang FM-kringkasting fra stratosfæren ble gjennomført på frekvenser som kan mottas av vanlige VHF-radioer.
Den andre eksperimentelle oppskytningen måtte flyttes på grunn av været og fant sted én dag senere i nærheten av Frans Josefs land. Her ble en nyutviklet, gjenfinnbar stratosfæreplattform for overvåking av Arktis testet. Plattformen beskrives som en kombinasjon av en stratosfæreballong og en flylignende drone. Den var utstyrt med flere sensorer og et eksperimentelt multispektralt kamera. Plattformens viktigste fordel er at den kan hentes tilbake, slik at verdifullt utstyr kan returneres til et angitt område og brukes på nytt. MAU beskrev forsøket som den første vellykkede arktiske oppskytningen av en stratosfæreplattform av denne typen gjennomført av russiske forskere.
Plattformen ble løftet av en heliumballong og nådde en høyde på 15,5 kilometer før den løsnet fra bæresystemet. Den tilbakela mer enn 100 kilometer mens den samlet inn miljø- og meteorologiske data. Deretter utløste den en fallskjerm og landet på et forhåndsbestemt sted på Hookerøya i øygruppen Frans Josefs land. Dårlig vær forsinket bergingen til dagen etter, da plattformen ble hentet tilbake.
Eksperimentene var en del av «Kunnskapens isbryter», en årlig internasjonal utdanningsekspedisjon som tar skoleelever med til Nordpolen. I år samlet ekspedisjonen elever fra 23 land. De observerte ikke bare eksperimentene, men arbeidet sammen med fagfolk og bidro til å klargjøre utstyret før oppskytningene. Arrangørene understreket at deres viktigste prestasjon var å kombinere ekspedisjonens utdanningsprogram med reelle vitenskapelige tester.
Teknologiene som ble testet, kan få en rekke bruksområder i Arktis. Den gjenfinnbare plattformen kan blant annet brukes til å observere sjøisforhold, vurdere konsekvensene av klimaendringer, overvåke bestander av sjøpattedyr og reagere raskt på miljøulykker. Ifølge MAU gir resultatene også et teknologisk grunnlag for å forbedre kvaliteten og utvide utvalget av kommunikasjonstjenester langs Den nordlige sjørute. Radioeksperimentet testet et system som på sikt kan gi radiodekning over hele Russland, inkludert avsidesliggende områder uten lokale sendemaster.
Eksperter sitert av Vedomosti mener arbeidet er et skritt mot et mer kostnadseffektivt system for overvåking av Arktis, som kan operere i sanntid med mindre avhengighet av satellittdata. De fremhevet særlig betydningen av større teknologisk uavhengighet under dagens sanksjonsrestriksjoner. Etter deres vurdering kan rimeligere kommunikasjons- og overvåkingssystemer som raskt kan tas i bruk, bidra direkte til tryggere skipsfart langs Den nordlige sjørute.
Ifølge representanter for MAU er neste skritt å analysere den første flygningen til den gjenfinnbare plattformen og videreutvikle konstruksjonen og nyttelasten for bestemte bruksområder. Regelmessige oppskytninger i full skala er planlagt fra vinteren 2027.
Dr. Yana Kirichenko, PolarJournal
