Sammen mot klimaendringene på Sydpolen

Som del av den 62. chilenske antarktisekspedisjonen (ECA 62) besøkte et team fra det chilenske antarktisinstituttet flere steder på den antarktiske halvøya. Målet var å sikre funksjonaliteten til automatiske værstasjoner som er en del av prosjektet «Latitudinal Sensors». Disse stasjonene leverer åpne data til det internasjonale forskningsmiljøet og bidrar til å styrke Chiles rolle som et ledende land innen klimaforskning i regionen.

Nettverket omfatter for tiden 17 målepunkter, fordelt over ulike områder i Antarktis. Under ekspedisjonen ble mange stasjoner vedlikeholdt, modernisert eller utvidet, blant annet på Union-breen, Prospect Point samt ved basene O’Higgins og Gabriel-González-Videla. I tillegg ble to nye stasjoner installert på Mount Vinson og på Detaille Island.

Ekspedisjonen ble muliggjort gjennom internasjonalt samarbeid: Om bord på det colombianske forskningsskipet arbeidet fagfolk fra Chile sammen med forskere fra Colombia, Ecuador og Venezuela. Dette samarbeidet gjør det ikke bare mulig å dekke et større geografisk område, men fremmer også utveksling av kunnskap og teknisk erfaring.

Cristofer Huenchumán, ingeniør innen automatisering og industriell styring ved INACH, deltok i oppdraget i 53 dager. Han understreker betydningen av samarbeidet: Det gjør det mulig å nå flere målepunkter, knytte nye kontakter og gjennomføre tekniske forbedringer fra ulike perspektiver.

Arbeidet i felt bød på store utfordringer. Noen stasjoner kunne kun nås med helikopter, andre med båt. Ofte var det bare noen få timer tilgjengelig for vedlikeholdsarbeid, avhengig av værforhold, bølger og logistiske krav. Ekstreme værendringer, som plutselige snøstormer, gjorde oppdragene enda vanskeligere.

De automatiske stasjonene registrerer en rekke klimarelevante data, blant annet lufttemperatur, luftfuktighet, CO₂-konsentrasjon, vindretning og -hastighet, bakketemperatur samt ulike strålingsverdier og lufttrykk. Disse dataene er avgjørende for å forstå klimatiske prosesser, og etter langsiktig innsamling kan de, i tråd med standardene til Verdens meteorologiorganisasjon, brukes til prognoser og vitenskapelige analyser.

I tillegg til datainnsamlingen engasjerte teamet seg også i miljøvern. Rester av den gamle Federico-Puga-nødboligen ble fjernet for å redusere menneskelig påvirkning på det sårbare miljøet i Antarktis.

Parallelt arbeider sensorteamet med en forbedret nettplattform som skal gjøre tilgangen til de innsamlede dataene enklere. Målet er å optimalisere visualiseringen, forenkle nedlastinger og muliggjøre analyse av klimatiske utviklinger over ulike tidsperioder.

Disse fremskrittene kommer forskere fra en rekke disipliner til gode. For eksempel kan biologer bruke klimadata for bedre å forstå atferden til dyrepopulasjoner, som pingvinkolonier, og analysere dem i sammenheng med miljøendringer.

Det chilenske antarktisinstituttet spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Som en institusjon underlagt utenriksdepartementet koordinerer det nasjonal antarktisforskning, fremmer vitenskapelig kvalitet og styrker internasjonalt samarbeid. Samtidig bidrar det til å gjøre kunnskap om Antarktis tilgjengelig for et bredt publikum og videreutvikler Magallanes-regionen som en viktig inngangsport til det hvite kontinentet.

Heiner Kubny, PolarJournal