Små, men betydningsfulle – Hva alger under havisen kan fortelle om klima og næringskjeder
En ny studie ledet av doktorgradsstipendiat Megan Lenss ved Norges iC3 Polar Research Hub setter hittil lite omtalte organismer i forskningsfokus: mikroskopiske alger som vokser under det antarktiske havisen – langt viktigere for regionens økosystem og den globale karbonsyklusen enn deres beskjedne utseende tilsier. «Disse algene er svært viktige for krillen og dermed for hele økosystemet i Sørishavet», sier Lenss i et intervju med PolarJournal.
Et ekstremt produktivt leveområde
Forskningen retter seg mot en spesiell istype, det såkalte platteis.
Det dannes når iskaldt vann under antarktiske isbremmer skaper krystaller som stiger opp, klumper seg sammen og danner et løs, svampaktig lag under havisen. «Dette laget viser seg å være et usedvanlig aktivt leveområde», forklarer Lenss. Allerede på slutten av 1970- og 1980-tallet begynte man å undersøke denne isen og miljøet under den nærmere.
«I denne sonen finner vi mer karbon enn i noe annet kjent havisområde», sier Lenss. Årsaken er at store mengder havisalger samler seg i den porøse isstrukturen, hvor salte mikrokanaler gir ideelle vekstforhold.
Kort forklaring: Hvordan dannes havisalger?
Havisalger oppstår når ungt, frysende havis danner salte mikrokanaler der næringsstoffer og lys samles. Disse mikrostrukturene gir algene optimale forhold for å vokse i og under isen.
Under en ekspedisjon i Kong Haakon VII Hav ble det tatt iskjerner som gjennomgående inneholdt tydelige lag av innebygd platteis – et hittil udokumentert funn i denne regionen.
Det siste tilfluktsstedet
Prøvene ble hentet sent på sommeren, da det meste av havisen allerede hadde smeltet. Derfor var det desto mer oppsiktsvekkende at forskerne fortsatt kunne påvise høye klorofyllkonsentrasjoner – altså tegn på aktive algeoppblomstringer.
Dette fører til en ny hypotese: Plateteis kan fungere som den siste levedyktige nisjen for algene ved slutten av smeltesesongen. Det er mulig, sier Lenss, at algene forsvinner fra andre isstrukturer utover sommeren og til slutt overlever nesten utelukkende i disse spesielle islagene. Med økende oppvarming av Sørishavet kan denne funksjonen bli enda viktigere. «Hva konsekvensene blir, vet vi imidlertid ikke ennå», sier hun.
Sporjakt i isstrukturen
Lenss ønsket også å undersøke om mikrostrukturen i isen påvirker algevekst. Porestørrelse, vannstrøm og næringstransport kan, mener hun, bli styrt av isens tekstur. Men siden alle isprøvene inneholdt platteis, manglet forskerne sammenligningsgrunnlag – og hypotesen forblir uavklart. «I Canada finnes Sea-ice Environmental Research Facility (SERF), hvor man kan produsere ulike istekster, noe som er svært interessant for forskere. Hvem vet – kanskje får vi slike fasiliteter i Norge også.»
Små alger, stor betydning
Det er hevet over tvil at de mikroskopiske algene spiller en nøkkelrolle i Antarktis: De utgjør grunnlaget for næringsnettet. Særlig antarktisk krill er avhengig av dem – en art som med sin enorme biomasse er blant de viktigste på kloden.
«Selv om det bare er små alger, er de helt avgjørende – til og med for større dyr som pingviner. Jeg forklarer dette ofte til folk, og det vekker som regel raskt interesse», sier Lenss.
Sørishavet er også en av verdens viktigste karbonsluk. Rundt 40 prosent av havets CO₂-opptak skjer her. En del av dette stammer fra biologiske prosesser – og havisalger bidrar betydelig, påpeker Lenss.
Et forskningsfelt med framtid
Arbeidet til Lenss, som begynte i hennes masterstudier, fortsetter nå i doktorgraden ved UiT og Norsk Polarinstitutt. I tillegg til laboratorieanalyser deltar hun i overvåkingsprosjekter som skal danne grunnlag for framtidige marine verneområder.
Det finnes fremdeles mange ubesvarte spørsmål, understreker hun, men de nye funnene gir viktige brikker til forståelsen av et økosystem som endrer seg raskt under presset fra klimaendringene.
Megan Lenss er doktorgradsforsker ved Norsk Polarinstitutt og UiTs Institutt for arktisk og marin biologi. Hun er tilknyttet iC3 Polar Research Hub. Du kan lære mer om forskningen hennes her.
Den fullstendige artikkelen, «Incorporated platelet ice layers provide refuge for sea-ice algae in the Kong Håkon VII Hav», er publisert i Marine Ecology Progress Series og er tilgjengelig her.
Megans arbeid er finansiert av de iC3-tilknyttede I-CRYME– og WOBEC-prosjektene via Sebastian Moreau (NPI & iC3) og Karley Cambell (UiT, AMB). Sjøiskjernene ble samlet inn under 2022 Transect Cruise. En liste over mer enn to dusin iC3-tilknyttede polarforskningsprosjekter er tilgjengelig her.
Marcel Schütz, PolarJournal
