Polar Journal

Follow us

News > Antarktis

Solformørkelser i solsystemet

Heiner Kubny 6. August 2026 | Antarktis, Arktis, Grønland, Turisme
Solkoronaen blir bare synlig under en total solformørkelse, når månen helt dekker den skarpe solskiven.

En total solformørkelse er et av de mest imponerende naturfenomenene på jorden. Når månen beveger seg nøyaktig foran solskiven, blir dagen til skumring i noen få minutter, og den fine solkoronaen blir synlig. Men er dette fenomenet unikt for vår planet?

Svaret er: Nei. Solformørkelser forekommer overalt der et himmellegeme passerer mellom en observatør og solen. Slike hendelser finnes også på andre planeter i solsystemet vårt – men de ser ofte helt annerledes ut enn på jorden.

Hvorfor er totale solformørkelser på jorden så spesielle?

Tilfeldighetene spiller en avgjørende rolle her. Solen har en diameter som er rundt 400 ganger større enn månen, men ligger også omtrent 400 ganger lenger unna. Dermed ser begge nesten like store ut på himmelen. Det er bare derfor månen kan dekke solskiven fullstendig under en total solformørkelse og gjøre koronaen synlig.

Denne kosmiske tilfeldigheten er ekstremt sjelden. På de fleste andre planeter fremstår månene enten betydelig mindre eller vesentlig større enn solen.

«400:400-prinsippet» forklarer hvorfor totale solformørkelser er mulige på jorden: Solen er rundt 400 ganger større enn månen, men befinner seg også omtrent 400 ganger lenger unna jorden. Dermed ser begge ut til å være nesten like store på himmelen.

Solformørkelser på Mars

Også på Mars forekommer det solformørkelser – men ingen spektakulære totale formørkelser som på jorden. Den største av Mars’ måner, Phobos, er bare rundt 22 kilometer stor og for liten til å dekke solen helt. I stedet passerer den forbi solen som en mørk skive i løpet av få sekunder og skaper en ringformet eller delvis formørkelse.

Mars-roverne Curiosity og Perseverance har fotografert disse passasjene flere ganger.

Marsmånen Phobos passerer foran solen – fanget av en NASA-Mars-rover på overflaten av den røde planeten. Siden Phobos kretser rundt Mars på bare 7,7 timer, varer en slik delvis solformørkelse vanligvis bare noen få sekunder. (Video: NASA)

Kjempestore skygger på Jupiter

På Jupiter utspiller det seg et helt annet skuespill. De store månene Io, Europa, Ganymed og Kallisto kaster enorme, beksvarte skygger på skygrensen til gassgiganten. Observatører i rommet kan oppleve regelrette solformørkelser der.

Fra Jorden kan disse vandrende skyggene allerede observeres med gode amatørteleskoper.

Vulkanmånen Io passerer foran Jupiters skyer, mens dens dypsvarte skygge vandrer over gassgigantens atmosfære. Bildet ble tatt 24. juli 1996 med Hubble-romteleskopet. (Foto: Hubble Space Telescope)

Også ved Saturn, Uranus og Neptun

Også månene til de ytre planetene forårsaker jevnlig solformørkelser. Spesielt Saturns måne Titan kaster imponerende skygger på skyene til ringplaneten. På grunn av den store avstanden til Solen fremstår den der imidlertid betydelig mindre enn på himmelen sett fra Jorden.

Hvorfor Jorden vil miste sine totale solformørkelser

Månen beveger seg hvert år omtrent 3,8 centimeter lenger bort fra Jorden. Dermed ser den etter hvert stadig mindre ut på himmelen. Om rundt 600 til 700 millioner år vil dens tilsynelatende størrelse ikke lenger være stor nok til å dekke solen fullstendig. Da vil det ikke lenger være totale solformørkelser på Jorden – bare ringformede formørkelser.

Menneskeheten lever dermed i en geologisk kort epoke der totale solformørkelser i det hele tatt er mulige.

Månen beveger seg hvert år rundt 3,8 centimeter lenger bort fra Jorden. Om noen hundre millioner år vil den virke for liten på himmelen til å dekke solen helt – totale solformørkelser vil da ikke lenger være mulige.

En sjelden gave fra universet

Solformørkelser er altså på ingen måte begrenset til jorden. De finner sted på mange planeter i solsystemet vårt – overalt der måner kommer mellom solen og observatøren. Men den fullkomne samsvaret mellom solens og månens tilsynelatende størrelser gjør den totale solformørkelsen på jorden til en ekstraordinær kosmisk tilfeldighet.

Nettopp derfor regnes den som en av de mest spektakulære naturfenomenene vår planet har å by på, og som har fascinert både astronomer og fotografer i århundrer.

Heiner Kubny, PolarJournal

linkedinfacebookx
Compass rose polar journal

Bli med i Polar-Community!

Utforsk vårt polar-nyhetsbrev med flere artikler om alle polare temaer, samt arrangementer, muligheter innen polar forskning og iskart for Arktis og Antarktis.

Other articles