Stengingen av Gruve 7 avslutter norsk kullgruvedrift i Longyearbyen
Stengingen av Gruve 7 på Svalbard markerer slutten på kullgruvedrift i Longyearbyen. Driften ble avsluttet i juli 2025, etterfulgt av en avsluttende fase med opprydding og sikring av området. Den 4. mai 2026 ble inngangen forseglet, og nøkkelen ble kastet inn i gruvegangen som del av den endelige stengingen. Dermed opphørte den siste norske kullgruven på Svalbard sin virksomhet, mens russisk gruvedrift fortsatt pågår i Barentsburg.
Kullgruvedrift i Longyearbyen startet i 1906, da den amerikanske forretningsmannen John Munro Longyear etablerte gruvedrift i området. Bosetningen som vokste fram rundt virksomheten utviklet seg senere til det administrative senteret på Svalbard.
I 1916 ble gruvedriften overtatt av det norske selskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Dette markerte starten på en langvarig norsk tilstedeværelse i kullutvinningen på Svalbard. Over tid ble selskapet en sentral aktør i utviklingen av infrastrukturen og lokalsamfunnet i Longyearbyen.
Gjennom store deler av 1900-tallet var kullutvinning den viktigste økonomiske aktiviteten i Longyearbyen. Den dannet grunnlaget for arbeidsplasser, boliger og transportsystemer, og spilte en sentral rolle i å opprettholde en permanent norsk tilstedeværelse i Arktis.
Gruve 7, som åpnet i 1976, forble i drift etter at andre gruver på Svalbard ble stengt. I sine siste år leverte den kull både til lokal energiproduksjon og til eksport til industrielle kunder i Europa, blant annet innen stål- og sementproduksjon. Årlig ble rundt 80 000 tonn kull eksportert. Kullaget var relativt tynt, vanligvis mellom 1,1 og 1,8 meter, noe som krevde arbeid i lave og trange gruveganger. Beslutningen om å stenge gruven henger sammen med bredere endringer i norsk politikk, blant annet redusert avhengighet av kull og en økende satsing på andre næringer i regionen.
I perioden fram mot stengingen ble utstyr fjernet, potensielt forurensende materialer ryddet bort og gruvegangene sikret. Den siste fasen handlet om å fullføre dette arbeidet og formelt avslutte driften.
Stengingen innebærer også slutten på gruvedrift som yrkesvei i Longyearbyen. Samtidig utvikler byen nye næringer, blant annet innen forskning, utdanning og turisme. Spor etter gruvedriften er fortsatt synlige i landskapet, og virksomheten er fortsatt en viktig del av stedets historie.
Stengingen av Gruve 7 representerer en overgang fra kullbasert aktivitet til andre former for økonomisk og samfunnsmessig utvikling på Svalbard.
Léa Zinsli, PolarJournal
